TROMSØ: Historieløs er det aller enkleste å bli, etter å ha bevitnet noe ekstraordinært. Det som har skjedd i fortiden, legges fort i glemmeboka i nåtiden.
Det beste dribleraidet, frisparkmålet, redningen, langskuddet, headingen og ikke minst laget er alltid noe å diskutere opp mot gamle helters prestasjoner.
Søndag sto jeg øverst på pressetribunen i det førsteomgangen mellom TIL og selveste Rosenborg nærmet seg slutten. Som en hyllest til den avdøde legendetreneren Nils Arne Eggen var RBK ikledd grønne og svarte drakter, fritt etter Eggens treningsjakke i samme stil.
Draktene var det eneste som var nært noe av det vi en gang kjente som Rosenborg. Nå er det bare navnet igjen av en institusjon som representerte Norge i Europa, vant seriegull 13 år på rad og skapte et lokalt ettermæle og en stolthet trønderne aldri vil glemme.
RBK fremstår ikke til å vite hvor de skal, med hvem eller hvordan. På spektakulært vis har de forvaltet arven etter Eggen på verst mulig måte, til mange andres fornøyelse og trøndersk frustrasjon. Jeg skulle gjerne sagt at RBK er en bra måte å vise hvordan penger og sportslig forsprang forvaltes, men jeg frykter at hvem som helst i Norge ville gått i den samme fella blendet av store inntekter og suksess.
I Tromsø har vi tydeligvis heller ikke glemt hva Rosenborg en gang var, noe som ga seg utslag i at stadion bortimot ble utsolgt. At så mange kommer på kamp i helga skyldes åpenbart at TIL har gjort seg spennende gjennom lang tid med gode prestasjoner og resultater. Det er unge spillere som er underholdende å se på, noen av dem attpåtil lokale.
Gjennom mange tiår har RBK vært det laget som har vekket mest respekt hos publikum i Tromsø, og som gjorde scenene spesielt i førsteomgang enda mer pussige. Jeg kan ikke fastslå at dette var den beste omgangen TIL noen gang har spilt på det som i mange år var Alfheim stadion. Det vil være nettopp historieløst, og urettferdig mot utgaver både i 1990, 2004 og 2011.
Det jeg kunne fastslå i det jeg skuet utover en fullsatt tribune, var at dette var de beste 45 minuttene TIL har spilt i seriespill siden Gaute Helstrup tok over i mai 2020. Siden da har han ledet laget i 110 seriekamper.
Sesongen 2023 er litt uvirkelig for dem som har fulgt TIL over noen år, med motgang og tap som hverdagskost. De vet at slik medgang på ingen måte trenger å være varig, og at det gjelder å nyte prestasjonene uke til uke. Per nå har TIL et poengsnitt verken trenerstjerner som Tommy Svensson i 1990 eller Per-Mathias Høgmo i 2011 kan matche. Fortsetter TIL som nå vil Gutan ta over 60 poeng. TIL har aldri vært i nærheten av noe lignende.
Vi i media, både lokalt og nasjonalt, forsøker å finne svarene på hvorfor det akkurat i år går så bra. Gjerne gjennom titler som «avslører hemmeligheten» eller «forteller om de ukjente grepene» som er tatt.
I kulissene pågår det imidlertid et helt annet og mer kynisk spill. Klubber både i Norge og utlandet følger TIL tett om dagen, og ser på muligheten for å hente juvelene i denne sterke TIL-utgaven. TIL legger heller selv ikke skjul på at de er en selgende klubb, i likhet med 99 prosent av alle andre i verden. Deres jobb betyr implisitt at TIL årelates, hvis de da ikke evner å erstatte spillerne umiddelbart.
Det er ikke uten grunn at mange som følger TIL også synes ryktene om hvem som skal kjøpes og selges i perioder er vel så interessant som selve kampene. Overgangsmarkedet er blitt underholdning på lik linje med «Skal vi danse» eller «Maskorama», og vi i media spiller vår rolle som leverandør også her.
I juli var det ikke bare Daniel Bassis kontroversielle Glimt-exit som ble mye omtalt. Da LSK-interessen for TILs hovedtrener Gaute Helstrup ble kjent, var det starten på en drøy uke med daglige artikler om han skulle forlate Tromsø.
Det endte med at han forlenget kontrakten ut 2025 i TIL, og LSK ansatte Eirik Bakke ut sesongen. LSK har på ingen måte gitt opp å hente Helstrup etter sesongen, noe også TV2 har berørt for noen uker siden.
I Trondheim er situasjonen ganske lik. Etter å ha avsatt Kjetil Rekdal og fått Svein Maalen inn som en midlertidig trener, er også RBK på både identitets- og trenerjakt fra nyttår av. Her er situasjonen enda mer interessant sett med Tromsø-øyne.
For i Trøndelag er ikke bare Gaute Helstrup en kandidat, men også Per-Mathias Høgmo. Sistnevnte har tatt svenske Häcken til seriegull i fjor, og gruppespill i Europa i høst. Hva Helstrup eller Høgmo bør gjøre hvis tilbudet kommer på bordet kan man diskutere rundt kafébordene i ukevis.
Sportslig sett har aldri forskjellen på TIL og RBK, i Gutans favør, vært større i moderne tid enn akkurat nå, og metaforene er mange for å beskrive den. Det stopper dem ikke fra å jakte de sentrale aktørene bak suksessen vi nå står midt i her nordpå.