Det er ingen tvil om at året 2020 har vært et spesielt og utfordrende år for alle, også for lærere og elever i kommuner over hele landet. I mars besluttet regjeringen å stenge alle landets barnehager og skoler for å begrense smittespredningen. Over natten måtte de fysiske klasserommene bli digitale, og norske lærere og elever gikk brått inn i en ny og uoversiktlig periode. Ingen visste hvordan det ville bli eller hvor lenge det ville vare, men lærere over hele landet har imponert stort når de flere ganger har snudd seg rundt for å sørge for at elevene får undervisningen de har rett på. Trolig har koronapandemien ført til tidenes digitale løft i norsk skole.
Nå er det et nytt år, og vaksineringen som er i gang markerer begynnelsen på slutten av koronapandemien.
Men fremdeles er situasjonen alvorlig og smittetallene økende. Idet det nye skolesemesteret starter etter nyttår, er alle ungdomsskoler og videregående skoler på rødt nivå, noe som innebærer mer hjemmeundervisning. I tillegg ber regjeringen om at kommuner med økt smittepress vurderer rødt nivå også i barnehage og barneskoler. Det betyr at mange lærere igjen må legge om undervisningen lynraskt. Heldigvis har vi sett at lærerne både er kreative og løsningsorienterte.
Samtidig som lærere og skoleledere over hele landet har vist, og fremdeles viser, en enorm samarbeidsvilje for at elevene skal lære det de skal, er det urovekkende å høre at man i enkelte kommuner kutter i skoleøkonomien og at koronapandemien blir brukt som en forklaring.
Det er ingen tvil om at koronapandemien har økonomiske konsekvenser for landets kommuner, ei heller at koronautgiftene er større for noen kommuner enn andre, og at krisen rammer ulikt. Regjeringen har vært krystallklare på at Kommune-Norge skal få dekket alle ekstrakostnader knyttet til korona. Kommuner kan derfor ikke skylde på korona dersom de ikke får kommunebudsjettet i balanse.
I 2020 har kommunesektoren fått mer enn 20 milliarder kroner i økte bevilgninger og økonomiske tiltak. En rapport, som blant annet kommunesektorens interesseorganisasjon KS står bak, viser at det er godt samsvar mellom ekstrakostnadene for kommunesektoren og kompensasjonen fra regjeringen. I tillegg får kommunesektoren i år ytterligere 8,6 milliarder kroner som kompensasjon for koronautbruddet. Regjeringen har dessuten styrket kommunesektorens frie inntekter med over 35 milliarder kroner siden 2013.
Hvis elever skal lære og trives på skolen, må skolen prioriteres også i budsjettene. Kommunene og bystyrene må derfor sikre at de ekstra korona-pengene de har fått, også kommer fram til elevene og lærerne i klasserommet, enten det er penger til vikarer, digitale verktøy, eller flere årsverk. Politikere må prioritere det viktigste først.