I hvert fall om man våkner i et nytt fylke. Det var likevel realiteten for innbyggerne i Troms og Finnmark morgenen etter nyttårsaften, uavhengig av hvor heftig de feiret kvelden før.

Fra og med 1. januar er Troms og Finnmark som separate fylker historie. Ut av asken stiger det nye fylket: Troms og Finnmark. 2.168 flere innbyggere enn Nordland fylke.

Mens sammenslåinga til Senja kommune, bestående av de tidligere kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy har gått smertefritt, har sammensmeltninga av Troms og Finnmark vært alt annet.

Etter en elendig prosess fra regjeringshold, og endeløs kniving mellom de to nordlige fylkene er sammenslåinga nå likevel et faktum. Fremdeles drømmer mange i Finnmark om reversering av reformen etter stortingsvalget i 2021.

Den nye fylkesrådslederen, Bjørn-Inge Mo (Ap), har en sunn innstilling om at dette nå får være opp til Stortinget – og at hans fokus ikke kommer til å ligge på oppløsning av fylket. Det gir det nye fylket muligheter til å konsentrere seg om tjenestene de tross alt skal levere.

Vi er ikke tjent med mer krigsretorikk i denne saken. Istedenfor får aktivistene som fortsatt vil jobbe for reversering lobbyere mot Stortinget for gjennomslag på normalt vis, som i alle andre politiske saker.

Regjeringa har vært lite lydhør og involverende i arbeidet med regionreformen. Men de som har ledet motstanden mot reformen fortjener heller ingen gullmedalje. En folkeavstemning etter at Stortinget har fattet sin beslutning vil sjeldent føre noe resultat med seg. Og hets mot meningsmotstandere fører kun til et surere debattklima – ikke til gjennomslag.

Ingenting i det nye fylket kommer til å være hogd i stein før etter stortingsvalget i 2021. Senterpartiet lover reversering og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre har åpnet for å reversere dersom det fremdeles ønskes lokalt. Fylkesrådets politiske plattform legger til grunn at de vil oppløses sammenslåinga, og da må man nesten gå ut fra at ønsket kommer til å ligge ved lag om halvannet år.

Fram til da er det er nok av oppgaver å ta tak i. Det viktigste bør være å tilby en bedre videregående utdanning for elevene i nord. Vi ligger godt under landssnittet på de fleste målinger. Vi kan ikke akseptere at nordnorsk ungdom får dårligere utdanning enn ungdommene sørpå. Her er det skolene, og dermed fylket, som svikter – ikke elevene.

I det store og hele er det likevel ikke mye som kommer til å forandre seg drastisk som følge av sammenslåinga. Folk fra Finnmark kommer ennå fra Finnmark, og innbyggerne i Troms må gjerne si de kommer fra Troms, eller Troms og Finnmark, om de måtte ønske det. Folks hverdag kommer og går uten at fylkeskommunale grenser vil føre til dramatiske omveltninger.