Det er gledelig at Tromsø flommer over av turister, men det fører også med seg en rekke utfordringer som må løses. Å innføre en såkalt «turistskatt» er derfor en ordning man helt klart kan innføre en testordning på. At formannskapet tirsdag stemte for å teste ut en slik ordning er bra. Kun Nei til bompenger stemte mot, og saken vil etter alle solemerker også gå gjennom også i kommunestyret.

At skatten bør kreves inn lokalt, slik Arbeiderpartiets Jarle Heitmann tok til orde for i tirsdagens iTromsø, synes også fornuftig. At de innkrevde midlene skal forvaltes lokalt er rett og rimelig, slik at de kan øremerkes spesifikke utgifter som vil kreves for mest mulig skånsom håndtering for nærmiljø og natur, så som utbygging av parkeringsplasser og utplassering av toaletter på de mest populære utfartsstedene og så videre.

Ulike former for «turistskatt» er slett ikke ukjent i utlandet. Ifølge Transportøkonomisk institutt har de fleste europeiske land, og rundt to tredeler av EU-landene, ulike former for turismeavgifter på lokalt nivå.

Vi tror de færreste norske turister reagerer nevneverdig på at de må betale noen få euro i avgift per natt når de tar inn på hotell i en europeisk storby eller feriested. Og det får en i hvert fall ikke til å revurdere valg av destinasjon. Det er det heller ingen grunn til å tro at vil være tilfelle andre veien, når turister oppsøker høykostnadslandet Norge for unike og – for dem – eksotiske destinasjoner og opplevelser.

Formålet med skatten, avgiften eller bidraget – kall det hva man vil – er å finansiere lokale fellesgoder for reiselivet, med andre ord å kunne legge bedre til rette for de som kommer på besøk, samt å sikre en bærekraftig turisme. Økningen av besøkende turister i Tromsø har vært stor det siste tiåret. Ikke minst har vinterturismen tatt av. Mengden av turister hit er ifølge kommunen forventet å vokse ytterligere.

Utviklingen er utvilsomt flott for byens reiselivsnæring, og dessuten for store deler av øvrig lokalt næringsliv. Samtidig ser man at store mengder turister også fører med seg egne utfordringer. Det blir stadig rapportert om turister som gjør fra seg i hagene til folk, i mangel på toaletter på utfartssteder.

Natur- og friluftsområder slites hurtig, turismen genererer økt økologiske avtrykk, og Ishavskysten Friluftsråd har tidligere stilt spørsmål ved hvor lenge kommunen kan forvente at frivillige bruker egen tid og ressurser på å tilrettelegge for naturopplevelser som i stor grad benyttes gratis av kommersielle reiselivsaktører.

Også kostnadene til kommunale tjenester øker i takt med økt pågang av besøkende, uten at dagens inntektssystem tar hensyn til dette.

Nå er det reisedestinasjoner i Norge som sikkert har et enda større avtrykk av masseturisme på et mindre område enn Tromsø. Det er derfor ikke merkelig at steder som Lofoten, Beitostølen, Nordkapp og verdensarvfjordene Geirangerfjorden, Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden nevnes konkret.

Det kan likevel ikke herske noen tvil om at Tromsø, som den største byen i Nord-Norge og med sin umiddelbare nærhet til naturen, står overfor mange av de samme utfordringene, med et stadig større trykk mot kommunens fellesgoder. Byen er som kjent dessuten et naturlig utgangspunkt for videre utforskning av regionen.

En turistavgift øremerket utbedringer som ville komme turistene og lokalbefolkningen i fellesskap til gode, vil være egnet til ytterligere å styrke Tromsø som turistdestinasjon. Det vil også demme opp for potensielle interessekonflikter mellom turister og lokalbefolkning. Flere parkeringsplasser ved utfartsområder, god og informativ skilting, bedre søppelhåndtering og andre forbedringer ville gjort det mer attraktivt å komme til byen, og mer attraktivt å vise fram byen, ikke mindre.

Det er mange ulike måter å organisere en form for turistskatt på, og det gjelder selvsagt å finne den mest hensiktsmessige og rettferdige anretningen for Tromsø. Vi føler oss imidlertid trygg på at kommunen, næringen og eventuelle andre naturlige parter i samarbeid vil kunne bidra til å sikre dette.

Derfor er det bra at formannskapspolitikerne nå sa ja til en søknad for deltakelse i pilotprosjektet, slik at departementet forhåpentligvis kan innlemme Tromsø kommune som en av pilotkommunene for innføring av besøksavgift – til det beste for både turister og fastboende.