29. februar ble et flertall av partiene på Stortinget enige om endringer i pensjonssystemet. Forliket vil gå hardest ut over dem som har minst og har vanskeligst for å stå i arbeid når de blir gamle.

Regjeringen med samarbeidspartiene har nå fått flertall for å øke pensjonsalderen. Dette vil medføre at vi for hvert tiende år må jobbe et år lengre. Konsekvensen blir, ifølge regjeringen selv, en produksjon av flere uføre noe som vil kaste enda flere ut i fattigdom i sin alderdom. 75.000 flere uføre i 2060 og 118.000 flere i 2080 ifølge regjeringens egne beregninger.

Dagens pensjonssystem er urettferdig i sin natur, hjelper det ikke å småflikke på det og kaste småpenger etter de såkalte sliterne, som i realiteten er den store majoriteten av arbeidsfolk. Slitertillegget vil ligne på det som allerede eksisterer i privat sektor som nå forsvinner til fordel for det nye. Den store seieren som selges inn er at uorganiserte får det samme som organiserte allerede har.

Svært få benytter seg av slitertillegget som fins i privat sektor i dag. Dette er ikke nødvendigvis fordi de ønsker å jobbe lengre, men fordi det er for lavt til at man skal kunne leve på samlet pensjon. Folk går nå på akkord med egen helse og jobber lengre enn de bør og kan. Var det slik arbeiderbevegelsens pionerer tenkte når de slåss fram velferdsstaten?

Fra 2031 er minstepensjon historie og garantipensjon innført fullt ut. Den ligger 30.000 kroner lavere enn dagens minstepensjon som igjen ligger under EUs fattigdomsgrense. Utformingen av garantipensjon er gjort så komplisert at selv politikerne som nå vedtar den har ikke full oversikt over hvordan ordningen fungerer.

Det er skremmende og er et stort demokratisk problem. Folketrygden som en gang skulle forsørge de som av ulike grunner ikke kunne forsørge seg gjennom eget arbeid, har nå blitt en forskjellsmaskin som belønner de «sterkeste» i arbeidsmarkedet.

I avtaleteksten står det vage formuleringer om at man skal forhindre at man får et arbeidsliv der arbeidsfolk slites ut. Dette forteller veldig mye om avtalepartenes forståelse av hvordan arbeidslivet ser ut allerede i dag. Dette var også en av forutsetningene for pensjonsreformen for over ti år siden, men det er ikke gjennomført konkrete tiltak som har bedret arbeidsforholdene til eldre arbeidstakere, heller tvert om.

Om kun få år vil pensjonsalderen på 62 år være historie. Dette er et lønnstyveri fra staten og vil bidra til å øke fattigdom i Norge. Fagbevegelsen har gjennom flere år og tariffoppgjør frasagt seg lønnsvekst til fordel redusert pensjonsalder og mulighet til tidlig avgang. Dette blir nå tatt ifra oss fra våre folkevalgte.

Dagens politikk som utformer fremtidens pensjon hjelper ikke majoriteten av arbeidsfolk. Når de økonomiske realitetene slår inn over befolkningen og dagens unge forstår ranet som er påført oss vil opprøret komme.

Første opprør kommer 14. mars. Da vil Norgeshistoriens største fanemarkering utenfor Stortinget avholdes der grasrota i fagbevegelsen sier et tydelig NEI til heving av pensjonsalderen!