Det er frustrerende å se hvordan de av oss som har toere i matte og norsk blir fremstilt som mindre egnet for sykepleierutdanningen, som om en dårlig dag på en eksamen for flere år siden definerer vår evne til å ta vare på pasienter. Selvfølgelig er ikke en toer en god karakter, men når det er tusenvis av ledige sykepleierstillinger og nedleggelser av institusjoner i distriktene på grunn av sykepleiermangel, kan vi ikke ignorere det faktum at dette påvirker pasientsikkerheten negativt.

Hele livet mitt har jeg gått rundt uten å vite hva jeg egentlig ønsket å jobbe som. Jeg valgte videregående skole sammen med vennene mine uten en klar plan for framtiden min. Alt jeg visste var at jeg ønsket å hjelpe mennesker, å gjøre en forskjell og utføre en meningsfull jobb.

I 2021 ble jeg innlagt på sykehuset, og det var da jeg virkelig fikk øynene opp for sykepleieryrket. Jeg så hvor avgjørende jobben deres var, og hvor mye de hjalp meg. Jeg innså raskt at dette var noe jeg virkelig ønsket å gjøre. Med min bakgrunn som pasient og min sterke motivasjon, trodde jeg at jeg kunne bli en veldig god sykepleier.

Men den drømmen ble knust da jeg gikk inn på utdanning.no og oppdaget at man måtte ha minst karakteren tre i norsk og matte for å bli akseptert på sykepleierutdanningen. Eneste muligheten var å ta opp fag, men som koster urovekkende flere tusen.

Vi har ikke råd til å ekskludere dyktige sykepleiere bare på grunn av karakterer fra videregående skole. Selvfølgelig er det viktig å se på flere tiltak som lønn, rekruttering og å beholde sykepleiere i yrket, men hvorfor kan vi ikke vurdere flere tiltak samtidig?

NSF peker på tall som viser lavere frafall etter innføringen av karakterkravene, men hvordan kan vi være sikre på at de som sluttet var de med toere? Det kan være mange andre årsaker, inkludert at noen studenter bare ikke ønsket å gå det studiet. Å være en god sykepleier handler om så mye mer enn karakterer. Det handler om å se mennesker, vise forståelse og være villig til å hjelpe i kriser. Å ekskludere potensielt dyktige sykepleiere vil bare forverre den allerede pressede situasjonen, med en aldrende befolkning og lav søkning til yrket.

Før karakterkravene ble innført, ble det utdannet en mengde dyktige sykepleiere som kanskje ikke hadde treere i karakter i norsk og matte, men som likevel utførte hele studiet og gjør en god jobb med omsorg og dedikasjon. Skal vi virkelig tenke at disse er en fare for pasienter på grunn av karakterene deres? En persons evne til å være en god sykepleier handler ikke om karakterer på et karakterkort. Det handler om empati, kommunikasjonsevner, praktiske ferdigheter og en genuin vilje til å hjelpe andre i deres mest sårbare øyeblikk.

Å sette et minimumskrav på karakterer kan virke som en enkel løsning for å sikre kvaliteten på utdanningen, men det undervurderer den mangfoldige kompetansen og erfaringene som mennesker bringer med seg til yrket. Et talent og potensial kan ikke alltid måles i tall, og det er mange veier til å bli en kompetent sykepleier. Det er ingen tvil om at å fjerne karakterkravene for sykepleierutdanningen er et skritt i riktig retning for å sikre tilstrekkelig antall sykepleiere i fremtiden. Men samtidig må vi huske på at dette bare er én del av en større utfordring som helsevesenet vårt står overfor.

Å få en jevn strøm av sykepleiere inn i yrket er avgjørende, men det er like viktig å sørge for at de blir værende. Det er her lønn, arbeidsforhold og karrieremuligheter kommer inn. Vi må investere i bedre lønn og arbeidsvilkår for sykepleiere, slik at de føler seg verdsatt og motivert til å bli i yrket over tid.

Samtidig må vi bli mye flinkere på å rekruttere flere til sykepleieryrket. Vi må også tenke utenfor boksen når det gjelder å rekruttere fra ulike grupper i samfunnet, inkludert minoriteter og menn, som tradisjonelt sett har vært underrepresentert i yrket.

Men hvorfor kan vi ikke ha to tanker i hodet samtidig? Selvfølgelig er det viktig å sikre at de som ønsker å bli sykepleiere får den nødvendige utdanningen, men det er like viktig å skape et miljø og et system som oppmuntrer til langsiktig engasjement i yrket. Vi kan ikke løse helsevesenets utfordringer ved å fokusere utelukkende på én løsning. Vi må ta et helhetlig perspektiv og adressere alle aspekter av problemet samtidig.

Så mens mange av oss jubler for fjerningen av karakterkravene, la oss ikke glemme at det er mye mer arbeid som må gjøres for å sikre en bærekraftig og et robust sykepleieryrke.

Å stenge ute potensielt dyktige sykepleiere på grunn av karakterkrav er ikke bare urettferdig, det er også skadelig for samfunnet vårt som trenger hver eneste sykepleier vi kan få. La oss ikke begrense oss til å se på et tall på et papir når vi vurderer noens evne til å ta vare på andre.

Jeg er så glad for at karakterkravene blir fjernet, fordi det handler om hva samfunnet vårt trenger – flere sykepleiere. Fortsetter vi i samme spor å ikke gjør endringer, vil det gå på bekostning av pasientsikkerheten.