Anders Blomkvist døde onsdag den 26. april, etter kort tids sykdom. Anders ble bare 62 år gammel, likevel er han en ruvende skikkelse innen næringsliv og ishockeyidretten i Tromsø.
Tromsø Ishockeyklubb er i sjokk og stor sorg. Få visste om sykdommen som rammet han så brått, og ingen trodde det skulle ende slik så plutselig.
Anders er på mange måter ishockeyklubben vår, han har vært medlem siden klubbens barndom (stiftet i 2004), og vært av de ivrige som måtte måke snø på Templarheimen uteisbane hele vinteren. Anders bidro til en utvikling der ishall med kunstisflate var målet, den ble bygd av Tromsø kommune og åpnet i 2010.
Anders sine store bidrag er også som spiller på vårt A-lag for herrer, men ikke minst som lagleder og lagutvikler. Anders fikk også tid til å være med i styret i klubben, og lærte flere av oss andre mye om hockeykultur og metodisk satsing.
Den rause Anders var alltid en velgjører i mange anledninger for klubben. Både formelle idrettslige forretningsmiddager og mer uformelle sammenkomster på hans Fiskekompani i byen, ble aldri med noen stor regning til klubben. En rutine var å spandere lunsj på herrelaget på Fiskekompaniet, foran hver lørdagskamp de hadde hjemme.
Vi signerte mange overgangsskjema i lag, for spillere som kom til Tromsø etter invitasjon fra Anders, der Anders tok godt imot – som den snille og hjelpsomme person han var.
Anders var oppvokst med blant annet ishockey som sin idrett hjemme i Jönköping i Småland. Da han fra 1980-tallet kom til Tromsø første gang som kokk, satt han etter hvert et solid kvalitetspreg på byen innen restaurantdrift. Han ble en viktig gründer i og for næringslivet.
Samtidig hadde han, som mange svensker har, en unik hockeykompetanse med seg «i sekken». Som skulle bli så viktig for den idrettens utvikling i Tromsø. Anders ble en viktig bidragsyter som klubbygger for en ny idrett i nord, organisert etter hvert som nyetablert ishockeyklubb, tilsluttet Norges Ishockeyforbund – NIHF.
Anders fokuserte på å lære klubben hockeykultur slik at vi fikk bredde- og seniorlag som kunne bidra til positiv oppmerksomhet blant folk i byen, og for å ha senior spillere som mentorer og forbilder i rekruttering.
En vei i den utviklingen var for Anders å betale av egen økonomi, eksempelvis for reiser herrelaget foretok til Sverige – for å få matchtrening på et høyt nivå. Med sitt lune vesen og kloke, rolige tilnærming, fikk vi tatt de steg som klubben var moden for. Trinnvis utvikling, bygge sten på sten til et bærekraftig fundament, og satse når vi er klar for neste steg. Det lærte vi av Anders.
Da herrelaget spilte i norsk 3. divisjon var Anders aktivt med også som spiller, i den senere tid i 2. divisjon var han med som støtte og kompetanse. Klubben og herrelaget sikter nå mot 1. divisjon i Anders sin ånd – alltid sportslig utvikling i samsvar med det organisasjonen og driften i klubben er klar for.
Slik har denne kunnskap og filosofi ført til at Tromsø er god på breddesatsing (barne- og ungdomslag deltar i nord-Svenske og allnorske serier). Og ikke minst som enda en klubbstolthet; et senior damelag som sikter mot toppserien i Norge.
Mange i Tromsø Ishockeyklubb er i sorg nå, og kanskje spesielt tilknyttet vårt herrelag, er savnet og sorgen stor. Sammen kommer vi over dette også, men det er tungt, og det kommer til å ta lang bearbeidingstid. All klubbutvikling videre, kommer til å være preget av at Anders sin filosofi er med oss. Vi tenker på Anders sin familie i Tromsø, og lyser fred over hans minne.