Fra starten av 2000-tallet til i dag har antallet dekar dyrket mark til frukt og grønnsaker i Nordland gått ned med 68 %. I Troms har imidlertid produksjonen av grønnsaker gått opp mens bær-arealet har gått ned med 60 %. Nesten hele jordbruksarealet i den nordlige landsdelen benyttes til grovforproduskjon og utmarksbeite. Ny teknologi og lovendringer kan derimot endre på dette slik at folk i nord også får kortreiste grønnsaker og bær. Flere av grønnsakene og bærene vi spiser i dag er ikke varmekjære og trives best under litt lavere temperaturer. Med et endret klima er det spådd at mer av matproduksjonen vil bli flyttet lengre nord på grunn av høyere temperatur og en lengre vekstsesong.

Forbrukertrendene i dag er knyttet til lokal kortreist mat, mer frukt og grønt og mindre kjøtt. Markedet for grøntprodukter er derfor til stede som aldri før. Nærhet til markedet gir ferskere varer med bedre kvalitet. Grunnen til at det har vært en nedgang i produksjon av grønnsaker og bær i landsdelen er strukturendringer, fra småbruk til store spesialiserte bruk, samt nedleggelse av landbruket i distriktene.

Sentralisering, intensivering og spesialisering av jordbruket fører til produksjon i noen få regioner. Med en fallende produksjon forsvinner kunnskapen, og landbruksmiljøet forvitrer, logistikken rundt blir borte, og det er få mottak av råvarene. Det blir derfor vanskelig å snu trenden. Det går fort å legge ned, men det tar lang tid å bygge opp igjen.

Bruk av fibervekstduk som klimaforbedrende tiltak forlenger vekstsesongen for potet og grønnsaker. En bedrift som Tromspotet på Finnsnes i Troms har klart å snu trenden på grønnsaker og potet ved å bygge opp kompetanse hos produsentene med blant annet aktiv bruk av veiledning. De har maskinlag som har gått sammen om kjøp av utstyr til innhøsting. Satsningen har ført til at enkelte kommuner i indre del av Troms har økt potetproduksjon og et miljø der mange, også unge, investerer i utstyr og kompetanse.

Ny teknologi og nye muligheter har åpnet seg for produksjon av bær i så kalte dyrkningstunneler. I flere land i Europa dyrkes 90 % av all jordbær under tak, dette gjøres i all hovedsak fordi tørre jordbærplanter begrenser spredning og infeksjon av gråskimmelsopp, som er en stor trussel for god avling og god kvalitet av bær. Sørover i Europa er utfordringene ved en slik produksjon at det nå er for varmt.

Hovedutfordringen i nord når det kommer til bærproduksjon har vært vinteroverlevelse og dannelsen av nok blomsterknopper på høsten. I 2014 ble det åpnet opp for import av såkalte produksjonsklare jordbærplanter. Dette er småplanter som er dyrket med lang dag og høy temperatur på høsten når anleggene for neste års produksjon dannes. Når våren kommer kan man ikke få flere blomster enn det som ble anlagt høsten i forveien. Ved å dyrke slike produksjonsklare jordbæplanter i Nord-Norge kan man utnytter den nordnorske sommerens lange dager og lave temperaturer og samtidig vil en eliminere vinterskader og sikre et høyt avlingspotensiale.

Dette vil kunne gi en lengre sesong, større avlinger og jevnere kvalitet. Bærene kan også produseres mer miljøvennlig, med mindre bruk av sprøytemidler. Gjennom prosjektet «Jordbærløft Nord-Norge» støttet av Grofondet har nettverksbygging og erfaringsutveksling ført til økt produksjon fra Pasvik i nord til Helgeland i sør.