Jeg må med en gang si at jeg aldri har vært noen tilhenger av Mao. Men kanskje var han inne på noe da han bestemte at studenter hadde plikt til ett års praksis ute på bygdene. Men jeg vil justere litt på hans opplegg.

For fiskeriministre burde det kanskje vært et minstekrav å ha jobbet på fiskebåt, fiskeoppdrettsanlegg, på fiskeforedlingsanlegg og vært med på store fisketrailere som måtte opp smale, bratte, svingete og livsfarlige vinterveier. På disse turene kunne de kanskje også ha med samferdselspolitikere og byråkrater som i liten grad har vært utafor Oslo.

Etter at disse hadde vært ute på praksisopplæring, kunne de jo få varme seg ei uke i finansdepartementet der de kunne lære at verdien av fiskeeksporten nå er like høy eller høyere enn eksportverdien av olje.

Etter en slik leksjon kunne vi kanskje håpe at de fikk bedre forståelse for distriktenes utfordringer, og for folkesjela i distriktene og særlig i Finnmark. Man blir litt mer hardbarka av å slite for livet i vind og vær, enn av å sitte og prate over kaffekopper på fortauet på Karl Johan og tro at man kan forstå og løse alle verdensproblemer fra et kontor i Oslo.