Mer teori og mer stillesitting skal visstnok passe oss gutter dårlig, vi er fratatt timer der vi angivelig har naturlige fortrinn, slik som kroppsøving og sløyd. Resultatet er gjennomgående lavere karakterer, og klar jentedominans på mange av de mest populære studiene.

Det var sønnen min som første gang gjorde meg oppmerksom på at noe hadde skjedd i skolen på visse områder. Han var den gang elev på Langnes ungdomsskole i Tromsø, og påpekte at en kompis i Sørreisa hadde fått lage en utrolig fin kniv, med slire og alt, på sløyden, mens ungene i Tromsø i høyden fikk lov til å bruke høvelbenken til å tørke kunst. Han var fryktelig irritert, forståelig nok, høvelbenker skal brukes til høvling.

Men selv om kunst sto høyt i kurs på Langnes, er det et uomtvistelig faktum at praktiske og estetiske fag har måttet tre til side til fordel for de såkalte basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Det følger naturlig av at vi er en liten økonomi i en globalisert verden, hva enn vi måtte finne viktig i Norge hjelper ikke dersom resten av verden skrur opp basisferdighetene – vi må bare henge med.

Mang en norsk politiker har kommet fra skolebesøk i Kina, hvit av skrekk, og respondert i panikk med å skru timetallene i været og sendt iPader og lesebøker langt ned i barnehagene i håp om å holde følge med asiatene. Les, ikke lek, unger.

Resultatene av dette er, for grunnskolen, også like uomtvistelig: Jentene har betydelig bedre karakterer enn guttene. Forskjellen er størst i norsk, noe mindre i matematikk. På videregående fortsetter trenden, selv om det jevnes noe mer ut. Gutta modnes, må vite, men siden grunnskolen ikke har tilstrekkelige ressurser til å justere for modenhetsnivå, vises det ikke før på videregående. At vi modnes, altså.

Men uansett er det slik at vi kommer for sent i gang, eller ikke blir anerkjent for vår barnlige, fysiske og forenklede forestillingsverden tidlig nok – jentene ender opp med de beste karakterene etter videregående også, og dominerer nå de mest populære studiene. Det kan se ut til at det blir vanskeligere og vanskeligere for menn å få seg en prat med en mannlig doktor om styrken i tissestrålen. Eller for en mann som tynes under vekten av en sterk kone å få seg en time på sofaen hos en mannlig psykolog.

OK, omtrent slik er det. Jentene vinner, gutta taper. Men betyr det at det synd på oss gutter, og at vi trenger hjelp?

Vel, første innskytelse er jo selvsagt å si nei – det er jo ikke særlig sexy å være en stakkar. Men ved nærmere ettertanke er det likevel fristende å våge å gå inn i problemstillingen og ta stilling til den åpenbare urettferdigheten i et system som premierer det ene kjønn fordi det fra naturens side modnes tidligere.

Det er jo ikke slik at vi bare kan beordre 13-årige gutter som helst vil klatre i trærne, eller sitter og klør etter noe å fikle med, til å skjerpe seg og følge med når læreren analyserer nok en bok som gutta ikke har hatt glede av å lese. Og det er jo ikke de samme guttenes feil at de, i den påfølgende stilinnleveringen som skal handle om det indre liv til hovedpersonen i boka som de til nød muligens har lest, mangler tilstrekkelig dybde i teksten til å imponere læreren. De har rett og slett ikke tilgang til slike dyp.

Altså, når man betrakter de minst pjokkene i et konfirmantkull, og holder dem opp mot de største jentene, og erkjenner at det ytre modningsnivå antakelig i noen grad også reflekterer det indre – og samtidig vet at de skal vurderes langs den samme skala – da snakker vi feige lag.

Likevel er det, utrolig nok, fortsatt slik at det er gutta som til syvende og sist ender opp med de feteste jobbene, høyeste lønningene og mest formell makt. Forskerne er ikke helt sikre på hvordan dette går til, gitt at vi har tapt alle kamper fra fødselen fram til vi er tjue år. Det er sammensatt, selvsagt, men en forskningsrapport jeg kom over slo fast at gutta klarer seg gjennom gruppearbeid i skolen ved å bruke humor og sjarm, og ved å la jentene gjøre jobben.

Så dessverre, det er nok ikke synd på oss.

Jeg kan likevel ikke la være å tenke på de høvelbenkene.