Ap har gjort et smertelig dårlig valg denne høsten. Et lite lyspunkt har vært at de klarte å bli sittende ved makta i de store byene, samt ta kontroll på nye byer.

Distrikt mot by, og bompenger mot klima var to av de mest fremtredende konfliktlinjene under årets lokalvalg. Hos begge finnes det partier som har klarere problembeskrivelser og løsninger enn Arbeiderpartiet. Det tar de nå konsekvensene av.

Støre varslet allerede valgnatta at han var svært misfornøyd med tapt oppslutning i Nord-Norge, og at han vil ta grep for å igjen finne fotfeste i landsdelen. Nå kommer også beskjeden om at partiet vil legge om kursen i klimapolitikken og bli et tydelig miljøparti.

Det er det eneste ansvarlige og fornuftige å gjøre. Å allerede nå slå fast at det blir en av partiets hovedsaker fremover er tydelig lederskap av Støre. Det har partiet behov for. Arbeiderpartiet blir ofte omtalt som ett av de to norske styringspartiene, men du kan ikke være et styringsparti i 2019 uten en klar retning på klimapolitikken.

Samtidig vil ikke partiets ferd mot å bli et miljøparti i 2021 være smertefri. Espen Barth Eide og Raymond Johansen har åpnet for et samarbeid med MDG på regjeringsplan. Umiddelbart begynte LO og Fellesforbundet å rasle med sablene. Fellesforbundets leder Jørn Eggum vil allerede nå – to år før valget – henge kroken på døra for et eventuelt MDG-samarbeid.

Mens det finnes forbund i LO som er for en progressiv miljøpolitikk, er Fellesforbundet og Industri Energi den største bremseklossen for Aps klimapolitikk. De jubler neppe over de nye signalene fra Støre. Ap og fagbevegelsen har svært tette bånd. Partiet er avhengig av LO både politisk, økonomisk og organisatorisk for å mobilisere i valgkamper. Å balansere mellom hensynene til miljø og arbeidsplassene til norske arbeidere blir Støres og Aps største utfordring i årene fremover.

De må fram til 2019 vise om de faktisk mener alvor med en ny kurs i klimapolitikken. Støre gjentar i intervjuet hos Klassekampen at han fremdeles ikke vil «avvikle, men utvikle» oljenæringa. Og vi vet like lite hva han legger i begrepet. Betyr det mer av det samme for Aps oljepolitikk, eller vil de omlegge dagens oljeindustri til noe det er plass til i et nullutslippssamfunn – hvor man for eksempel velger å ikke lyse ut nye felter til oljeindustrien i Barentshavet.

Raymond Johansen har vist vei i Oslo med et vellykket MDG-samarbeid, og det er ingen grunn til at det samme ikke kan gjennomføres på regjeringsplan. Samtidig har Oslo Ap i dette valget blødd velgere til MDG, og det kan partiet fortsette å gjøre, om de overlater alle miljøsaker til de grønne.

MDG ligger an til å bli med i styringen av de fleste store norske byene sammen med Ap, som Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og nå også Tromsø. Et samarbeid på nasjonalt plan virker mer og mer naturlig, og Ap har lite å tjene på å skulle utelukke et parti hvis eneste hovedsak er en ambisiøs klimapolitikk.

Miljø og klima kommer bare til å bli viktigere for norske velgere i årene fremover. Og mens SV utfordres på sakseierskap innen klima, og Venstre har bundet seg til masta med klimaskeptikerne i Frp, er Ap helt avhengige av å bygge troverdighet på feltet. Om de lykkes, vil de igjen kunne bli et parti som svarer på utfordringene som norske velgere har i en ny tid.