Med temperaturer så vidt i tosifrede tall og med værmeldinger som antyder en kald og regntung Buktafestival kommende helg, er det lite i nærområdene som minner om global oppvarming.

Løfter man blikket litt, er det likevel ikke til å unngå å se hva som skjer. Meteorologene varsler temperaturer over 30 grader flere steder i Sør-Norge og at varmen vil bre seg nordover i løpet av uken. Det er bare noen uker siden vi hadde temperaturer over 30 grader også her oppe, noe som er alt annet enn vanlig. Det jubles ikke lenger muntert over «rekorder». Bakteppet er dystert.

I ferietiden er været et uoppslitelig tema i nyhetsbildet – og det er det all grunn til. For det godværet som sveiper over landet er en liten flik av det ekstremværet som har herjet i Europa denne sommeren. Britiske myndigheter har for første gang i historien sendt ut rødt farevarsel - og erklærte nasjonal krisetilstand - med kvikksølvet rundt 40 grader.

Bildene strømmer mot oss, blant annet fra Spania, Portugal, Frankrike, Italia og Hellas, og de viser folk som forsøker å kjøle seg ned i fontener, avlinger og elveleier som tørker ut, kritisk mangel på drikkevann og skogbranner ute av kontroll. Hundretalls liv er gått tapt. Tilsvarende bilder viser ekstremværets utslag i Kina, Australia, USA, listen må stadig ajourføres.

Ekstremvær har til alle tider spredd ødeleggelser og død på jorden. Det nye er hyppigheten og intensiteten, en klimaendring som ingen lenger kan benekte. At utslipp av klimagasser er en avgjørende årsak, lar seg heller ikke benekte, i alle fall ikke på et vitenskapelig grunnlag. Likevel blir det kjente 1,5-gradersmålet for global oppvarming stadig fjernere, og bare økningen til 2 grader kan utgjøre en dramatisk forskjell.

Mer drastiske kutt skulle ha vært løftet langt høyere opp på agendaen i de fleste land. Situasjonen bedres ikke akkurat med en energikrise og mer fossilkraft i kjølvannet av Putins angrepskrig. Betegnende nok fikk klimaendringer en plass i NATOs nye strategiske konsept, som ble vedtatt i juni. For som generalsekretær Jens Stoltenberg påpekte, tvinger ekstremvær og naturkatastrofer oss til nytenkning også om sikkerhet og forsvar. For global oppvarming gjør verden farligere.

Så får de sivile myndighetene skjerpe den todelte innsatsen - med kutt i klimagassutslipp og tilpasning til de klimaendringene som uansett er i full gang. Langt mer må gjøres, på mange plan, for å begrense skadevirkningene av ekstrem nedbør, varme og tørke.

Dette er kjerneoppgaver i det som handler om samfunnsplanlegging, samfunnssikkerhet og beredskap. Også for et land som i denne omgang slipper unna med en behagelig flik av den katastrofale hetebølgen som har herjet Europa de siste ukene.