Skrevet av Are Evang, leder og psykologspesialist, Troms politidistrikt, SVS - Statens Barnehus Tromsø

Det er på tide at Finnmark får drifte eget barnehustilbud. Ellen Katrine Hætta, politimester i Finnmark Politidistrikt, peker på anbefalingen om et nytt barnehus i Nord-Norge fra den ferske barnehusevalueringen. Hun argumenterer for at det bør legges til Finnmark, og får min fulle støtte. Barnehuset i Tromsø har i over 10 år driftet barnehustilbud til voldsutsatte barn i Finnmark, i et fruktbart samarbeid på tvers av politidistriktene. Nå taler argumentene for å avslutte dette samarbeidet.

Et godt barnehustilbud er imidlertid mer enn bare støtte til politiets avhør, og kort reisevei til avhørslokalet. Et godt barnehus skal gi akutt psykososial hjelp til barna og deres familier i etterkant av avhør. Et godt barnehus skal kartlegge barns hjelpebehov og sortere mellom de som klarer seg godt og de som trenger mye hjelp. Et godt barnehus skal hjelpe barn og familier til å finne rett hjelp i lokalt hjelpeapparat. Et godt barnehus krever et kraftig og kompetent fagmiljø som kan håndtere alle de ulike utfordringene volds- og overgrepsutsatte barn møter.

Et godt barnehus skal dessuten tilby voldsutsatte barn trygge lokaler som er tilpasset barnas behov. På barnehuset i Tromsø, og barnehusavdelingen i Kirkenes, betyr det venterom med leker, spill og tegnesaker. Det betyr tråsykler som barna bruker i gangene. Det betyr utsmykning som er rettet mot barn, f.eks. i form av strektegninger på veggen. Det betyr tilgjengelig mat, drikke og frukt til barn og følgepersoner som kan ha lange dager på barnehuset på avhørsdagen. Forskning på den norske barnehusmodellen peker på at dette også ser ut til å påvirke de voksne som kommer på et barnehus. Altså at barnehusets barnetilpassede utforming gjør at de voksne hjelperne i større grad blir bevisst barnas behov.

Hætta stiller i sin artikkel spørsmål ved den etablerte barnehusmodellen der barn møter til avhør på barnehuset. Hun foreslår heller et ambulerende fagteam som kan reise rundt å møte barna der de er. Dette har barnehuset i Tromsø allerede prøvd ut en rekke ganger de siste 10 årene, både i Troms og Finnmark, og vi kan ikke anbefale denne modellen.

Erfaringene er at det for ofte fører til at avhørene av barn blir gjennomført på de voksnes, ikke på barnas premisser. Ofte blir det i improviserte lokaler og i omgivelser som ikke er tilpasset barnas behov for trygghet. Sjelden blir tilretteleggingen god nok. I verste fall blir det gjennomført på et lensmannskontor med uniformert politi i gangene, et kontor som venterom, og med mistenkte voksne i avhør i naborommet. Det er nedfelt i straffeprosessloven at tilrettelagte avhør skal gjennomføres på et barnehus, og det er det det gode grunner til.

Barnehuset er norsk politis mest vellykkede prosjekt i arbeidet mot vold og overgrep mot barn de siste 20 årene. Barnehusevalueringen som Hætta siterer fra sier blant annet: «Barnehusene fremstår som et viktig, høykompetent og godt innarbeidet tilbud til barn og unge i politianmeldte saker om vold og overgrep». Vi heier på Finnmarks ønske om å etablere eget barnehus. Vi håper på et barnehus som både tar vare på 10 år med erfaringer, og tilpasser tilbudet til de særskilte forholdene i Finnmark. Vi anbefaler at det viderefører den etablerte og lovfestede modellen med et fysisk barnehus der barn kan møte kompetente fagfolk i omgivelser som er tilpasset deres behov for trygghet.