En av Tromsøs hovedutfordringer er vårt krevende boligmarked. Slik boligmarkedet er i dag er det en forskjellsmaskin mellom generasjoner, mellom ulike bakgrunner, geografisk tilhørighet og kjønn. Da begynner Høyre i feil ende når deres boligpolitikk aller mest gagner utbyggere, ikke innbyggere.

Vår boligreform er i gang, og må fortsette med full styrke for at ikke foreldrebanken skal avgjøre om man har råd til å komme inn på boligmarkedet. Derfor har vi styrket Husbankens utlånsrammer slik at flere kan få startlån, vi har leie-til-eie-muligheter og vi går i gang med nye, ikke-kommersielle prosjekter.

En større andel av boligene i Tromsø er nå tilgjengelig for å kjøpes av sykepleiere, viser den såkalte sykepleierindeksen. Tromsø kommune har gått fra 16,5 prosent til 20,5 prosent på indeksen det siste året. Det viser at tiltakene vi er i gang med fungerer.

En langt større andel av boligene i Tromsø er dermed mulig å kjøpe for en sykepleier. Det er bra, men vi er selvsagt ikke fornøyde. Vi må fortsette å gjennomføre politiske tiltak som fungerer.

Og hva er Høyres alternativ? Jo, en boligpolitikk som gagner de som allerede har mest fra før.

Utbyggere først. Ifølge Høyre skulle det være en sammenheng mellom at kommunen regulerer flere boliger og at boligene blir billigere for vanlige folk. Dessverre viser statistikken at det er langt fra sannheta. Rundt åtte tusen boenheter er allerede ferdigregulert i Tromsø. Det viser at det å regulere boliger alene ikke løser utfordringa.

Høyres andre løsning er å gjøre det dyrere å bo på Kvaløya. Deres kampsak er et underjordisk luftslott som skal binde Tromsøya og Håkøya sammen. Forbindelsen er minst dobbelt så dyr som ny bruforbindelse over Selnes. I valgkampen innrømte Høyre at de ville finansiere tunnelen med dyrere bompenger for kvaløyværinger. Et annet alternativ de lanserte var at de skulle fordele kostnaden på én til to milliarder per oppførte bolig ved å løse det som rekkefølgekrav for boligene i Håkøybotn.

I begge tilfeller et langt dyrere prosjekt som ikke vil la seg løse før tidligst i 2040. Så god tid har vi ikke.

Figenschau har selv innrømt å være med på å presse opp prisene gjennom å kjøpe og selge boliger hun ikke skulle bo i selv. Jeg tror løsningene heller ligger i å regulere utleie bedre og skape løsninger der bolig først og fremst skal være et hjem for vanlige folk, og ikke et investeringsobjekt for de som allerede har mest fra før.

Det som hjelper vanlige folk inn på boligmarkedet i Tromsø er en ordentlig boligreform, der vi satser mer på å tilby startlån til en større bredde, flere leie-til-eie-prosjekter og nullprofittboliger. Dette er et av våre viktigste politiske prosjekter.