Regjeringen har mer enn antydet at det blir mindre penger til samferdsel framover. Da må tilhengerne av Nord-Norgebanen innse at en slik investering faktisk vil svekke – og ikke fremme – verdiskapingen i nord.

Det er bra at vår kronikk om å parkere Nord-Norgebanen har skapt debatt over store deler av landsdelen. Samtidig er vi overrasket over beskyldninger om at vi ikke følger med i debatten rundt transportplaner og utredninger, og at vi dyrker særinteresser.

Ordføreren i Tromsø og fylkesordføreren i Troms bør lese på nytt hva deres egen samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) sa da han startet prosessen med ny Nasjonal transportplan (NTP) i 2021: «Dagens nasjonale transportplan er ikke lenger realistisk gitt utfordringene Norge står overfor. Vi må ha en transportplan som er oppdatert og tilpasset Norges framtidige transportbehov, samtidig som de økonomiske rammene er mulig å følge opp». Kort fortalt: Det kommer mindre, og ikke mer, penger til samferdsel i årene framover.

Dagens NTP har en ramme på 1.200 milliarder kroner, og en investering i Nord-Norgebanen på 281 milliarder kroner ville utgjort en fjerdedel. Da er det naivt å tro at Nord-Norge i tillegg skulle fått sårt tiltrengte investeringer i fylkesveier, havneinfrastruktur og oppgradering av eksisterende jernbaner. Nord-Norgebanen ville derfor ha gått ut over investeringer på kysten, der det meste av verdiskapingen og de fleste av arbeidsplassene ligger. Utredninger viser at 90 prosent av nytteverdien for Nord-Norgebanen er godstransport, og det løses bedre og mer fleksibelt med sjøtransport.

Vårt hovedanliggende er å utvikle regionen med alle dens muligheter. Havnene er ikke et mål i seg selv, men danner et viktig grunnlag for både transport, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap. Havneutvikling er derfor i høyeste grad også samfunnsutvikling, og ikke noe snevert særområde. Det blir for enkelt å beskylde oss for særinteresser når vårt hovedpoeng er å fremme det som tjener alle deler av Nord-Norge best.

Flere nevner samfunnssikkerhet og beredskap. Finland og Sveriges inntreden i NATO vil bety at nabolandenes infrastruktur kan ses i sammenheng og utnyttes mer fleksibelt enn før. Det mener vi er et argument for å bedre vest-øst-forbindelsene gjennom å styrke Ofotbanen, og ikke et argument for Nord-Norgebanen.

Nord-Norgebanen har lenge vært en krevende sak å diskutere. Ikke minst fordi det er mye følelser involvert. Det er likevel foruroligende at faglige analyser og argumenter for alternativene har blitt viet så lite oppmerksomhet og at de dels avfeies som særinteresser. For eksempel har det store potensialet som ligger i bruk av sjøtransport nesten ikke vært oppe til vurdering i de ulike utredningene. Det er svært betenkelig.

Miljø- og klimakravene har blitt strengere de siste årene, og teknologi har åpnet for nye måter å tenke transportsystemer på. Vi mener det er liten tvil om at utfordringene i Nord-Norge løses best ved en kombinasjon av sjøtransport, en oppgradering av dagens jernbaner og opprustning av kritiske fylkesveger. Vi står derfor fortsatt fast ved at en slik løsning vil være det mest realistiske og framtidsrettede for nordnorsk næringsliv, samtidig som det gir både oss og våre nye NATO-naboer best mulig samfunnssikkerhet og beredskap.