Ikke har de gjort noe kriminelt, oppført seg upassende eller skremt bort barn og unge. Å koble en gjeng unge TIL-supportere til høyreekstremisme og samehat basert på ett bilde, er både ufortjent og ufint.

Gutans utvikling på banen har vakt oppsikt i 2023. Ledet an av hovedtrener Gaute Helstrup er TIL i gullstriden når bare 10 kamper gjenstår. Åpenbart har riktige og viktige grep blitt tatt siden han ble ansatt i mai 2020. Skulle TIL vinne gull i høst, vil det være det største som har skjedd i klubbens 123 år lange historie.

Også på tribunene har det skjedd en revolusjon de siste årene. TIL hadde i mange år, siden midten av 1990-tallet, hatt «Isberget» som offisiell supporterklubb. Disse ble sesong for sesong desimert, og tilbake i 2013 stiftet en gjeng unggutter Forza Tromsø.

Siden 2021 har utviklingen virkelig skutt fart, og Forza Tromsø har gått fra å være 20–30 stykker til å bli flere hundre syngende supportere, der store og små bannere, flagg, mosaikker og pyroteknikk har blitt hverdagskost. Jeg har gått på Alfheim i mange år, og har aldri opplevd en så vokal gruppering gjennom hele kamper, som nå er blitt dagligdags.

Sammen med de sportslig gode resultatene har denne delen av TIL-supporterne vært med på å gjøre det kult å gå på kamp, også for de som er yngre.

Få år tilbake kunne jeg se rundt meg på stadion under en kamp, og tenke at vi kun var en gjeng over 40 år som var på plass. En utdøende rase, og de samme ansiktene som var der for 10 og 20 år siden.

Slik er det ikke lenger. Unge gutter og jenter synes tvert imot det er kult å gå på kamp. Ikke bare fordi de synes Jakob Napoleon Romsaas og Yaw Paintsil er gode spillere og artige profiler, men også fordi tribunekulturen er blitt noe de vil ha med seg, i en hverdag der iPad og mobiltelefonen stort sett tar all oppmerksomheten.

Sist søndag solgte TIL ut hjemmearenaen, og selv om det også var Rosenborg som var på plass, har stemningen Forza Tromsø skaper gjort det enklere å ta valget.

I dagene etterpå endret nyhetsbildet seg. En tilsynelatende uskyldig sak i Nordlys om en ny undergruppe av Forza Tromsø, kalt «Álfheimar», skulle sette sinnene i kok hos enkelte i sosiale medier. Et bilde publisert på de samme sosiale mediene, der noen av de avbildede hadde masker på seg mens resten hadde sladdet ansikter, var bakgrunnen.

Anført av Nordlys’ politiske redaktør Skjalg Fjellheim kom budskapet på Facebook om at dette ikke er noe «vi» trenger i Tromsø eller på TILs hjemmebane. Den ligger som kjent i området kalt Alfheim.

– Jeg hører at folk stiller spørsmål ved symbolbruken. Navnet «Álfheimar» og de norrøne motivene kan tolkes i retning av en symbolbruk som hører hjemme i ekstreme høyremiljøer. Jeg sier ikke at dette har vært hensikten, men man må passe på hvordan dette oppfattes, utdypet Fjellheim til VG.

Dette er moralisme, stråmannsargumentasjon og forbehold sauset sammen til noe som endte med at Fjellheims Facebook-tråd måtte slettes, da det kom inn kommentarer som koblet grupperingen til nazister og fascister. Et ekkokammer, der de involverte fremsto som de snakket på vegne av folk flest.

Sosiale medier i all sin enkelhet gjør at det er lett å legge ut sterke meninger om hva som helst, uten tilsynelatende å sette seg inn i hva som egentlig foregår. En erfaren politisk redaktør i en kjent avis har et ekstra ansvar når han setter i gang med meningsutveksling på sosiale medier, der unge menn uten erfaring av å være i offentligheten er i andre enden. Avstanden mellom disse er gedigen på så mange måter, og det er åpenbart at menn over 50 år ikke nødvendigvis forstår alt som er nytt.

Jeg trodde virkelig vi hadde kommet forbi at norrøne symboler umiddelbart skal sende tankene til fascisme og nazisme. Det har man sluttet med for lenge siden, for eksempel i den harde delen av rocken.

Det mest absurde er imidlertid reaksjonene på maskebruken til noen av disse guttene. Maskene skal visstnok ikke bare være høyreekstreme, de skal angivelig også skremme ungene. Etter reaksjonene å dømme skulle man tro det dreide seg om hardbarkede kriminelle, noe som ikke er tilfellet. Hadde det vært en gjeng som hadde en truende adferd på noe nivå, ville kritikk selvsagt vært berettiget.

Jeg forstår at Fjellheim og hans krets – han har blitt backet behørig fra kommentatorkollega Maja Sojtaric og sportsredaktør Øyvind Nordmo Sivertsen – tenker at maskebruk både er skummelt og truende, men det betyr heldigvis ikke at det er gjengs oppfatning. Det virker som det er en selvopphøyd moralistisk panikk i aviskorridorene, der man skaper et digert problem av noe de færreste i den virkelige verden klarer å identifisere seg med.

Heller ikke blant oss som har gått på Alfheim i over 30 år. Jeg var på samtlige hjemmekamper i 1996 og 1997 og kan huske at tribunekulturen den gangen var langt mer ekstrem i form av tilrop som på ingen måte hadde blitt akseptert i dag.

Personlig ville jeg ikke gått rundt med masker på kamp, men at enkeltpersoner i noen minutter av en kampdag velger å gjøre dette, er ikke å anse som problematisk. Da Forza Tromsø sist søndag startet et tog fra Storgata og opp til Romssa Arena, så jeg et par maskekledde gutter som sammen med resten av fansen og vanlige folk sang seg oppover bakkene. Noen tyske turister godt opp i årene sto ved siden av meg. De virket ikke nevneverdig preget av å ha sett disse maskekledde gutta, men tok i stedet bilder, samtidig som skoleunger løp begeistret i og rundt toget.

På toppen kommer de syltynne spekulasjonene om hva maskebruk kan føre til. Jeg gjetter på at ingen av oss voksne som i mange år har blitt utsatt for barns noe irriterende bruk av Spiderman-masker, egentlig har tatt så fryktelig stor skade av det. Ei heller har det ført disse ungene eller andre inn i høyreekstreme miljøer. Skulle man nære en voldsom frykt for dette, bør man ikke dra forbi nærmeste barnehage på vinterstid, der balaklava er et relativt vanlig plagg.

Da det kjente bandet Ballinciaga var på Rakettnatt for et par uker siden, var det musikken deres som ble mye omtalt. At bandmedlemmene opptrer med masker, var neppe noe stort tema hos dem som denne uka har blitt så forarget.

Det finnes historier og narrativ som skapes av pressen og som er på sin plass. Morgenmøter som ender med journalistikk som betyr noe for leseren, utgjør en forskjell i samfunnet. Når skytset derimot rettes mot unge gutter uten noen spesielt god grunn, og det underbygges av konstruerte fryktbilder, undergraver det tiltroen til de tradisjonelle mediene.

«Låta pucken passera» er et svensk uttrykk jeg plukket opp for noen år siden. Det bruker jeg til saker jeg i hverdagen kan irritere meg over, men som på ingen måte hører hjemme verken på sosiale medier, eller i avisen.

Man kommer langt med sunn fornuft, litt toleranse og forståelse for at tribunekulturen har forandret seg siden 90-tallets homohets, rasisme og grisemasker – i stedet for å stemple en gjeng med unge gutter med sterkt engasjement.