Civita er en ideologisk tenketank som gjerne vil at NHOs medlemsbedrifter skal finansieres av skatt. Det er et legitimt ønske, men å aksle seg i velferdsstatens kappe og påstå seg en tradisjon for kommersielle krefter i oppbyggingen av vår skattefinansierte velferd, er feil. Det er en feilslutning og en tilsnikelse som er profittmotivert og må ses i lys av høyresidens kamp for privatisering av fellesskapets kommune- og spesialisthelsetjeneste.
Tuberkulosen var på sitt mest utbredte rundt år 1900. Akkurat det året døde 7000 av sykdommen og tiltak var nødvendig. Et omstridt vedtak var isolasjon av syke, og hvem betalte? Det ble delt mellom stat, kommune og fylke. Ideelle organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening, Røde Kors og Nasjonalforeningen mot tuberkulose, var aktive gjennom flere tiltak som opplæring og reisesøstre og distriktssøstre som underviste i hygiene, og de er vel ikke akkurat kommersielle aktører?
Jo visst hadde vi private sanatorium for tuberkuløse. Men var det sanatorier for den alminnelige norske borgeren, eller var dette et sted for bemidlede? Dette var kommersielle tilbud med flytende overgang til hotell og ikke spesielt rettet mot tuberkuløse. Som sykepleiehistoriker Åshild Fause skriver, så var det en bred allianse som arbeidet for sanatorieplasser for den jevne befolkningen, men de var for det meste humanitære og religiøse og ikke kommersielle.
Storsletten viser så til legespesialister som driver for seg selv som en «velferdsmiks» (jeg tar ikke opp fastleger og heller ikke barnehager da det ikke er nevnt i mitt opprinnelige innlegg). Dette er for det meste nisjebedrifter som driver poliklinisk behandling med driftsavtaler med det offentlige. Betalingen er fortsatt skattemidler.
Pr. i dag er ikke private i spesialisthelsetjenesten pålagt å delta i utdanningen av nye spesialister, men kan ifølge spesialisthelsetjenestelovens § 3–5 pålegges å delta. Skal vi ha poteter neste år må vi ha settepoteter. Om Civita og høyresiden ønsker en privatisering må de private vel være med å skape bærekraft gjennom utdanning av helsepersonell? Og om de skal gjøre statens oppgave med diagnostikk, behandling og undervisning, da er de vel blitt en del av offentlig sektor?
Arild og Viggo Widerøe var begge marineflygere som sammen startet Widerøes Flyveselskap. I Viggo Widerøes og Helge Skappels «Pionertid» fra 1946, omtales ambulanseflygingen fleste ganger som «taxi-ambulanse». Ambulansefly- og helikopter er en viktig del av vårt helsevesen. Men det som drives i dag er noe annet enn taxi. Det var Norsk Sykepleierskeforbunds Fortsettelsesskole som i 1947 sammen med Luftforsvarets sanitet utdannet de første flysøstre i Norden.
Luftambulanser for både evakuering og som behandlingssted for skadde, fikk sitt gjennombrudd under Koreakrigen (1950-1953). Det er altså ikke kommersielle krefter som har skapt dagens ambulansetjeneste. Den er det offentlige krefter som har forårsaket.
Det kan aldri benektes at private krefter har vært med å bygge opp den norske velferdsmodellen. Men dette har vært ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner som mitt eget forbund, Norsk Sykepleierforbund.
I den grad privat kapital har vært begynnelsen til en virksomhet, har den ikke blitt en del av vår velferdsmodell før det offentlige har tatt ansvaret og gitt skattemidler for undervisning, forskning og til drift. Noen tradisjon for en «velferdsmiks» som tilsier at private kommersielle skal finansieres av skattemidler, finner vi ikke.