Da Tromsø fikk sin bystatus i 1794, bodde det ca. 70 personer innafor bygrensa, og her fantes det ikke en eneste gate. Kun noen stier og dyretråkk mellom de få husene.
Den første gata fikk Tromsø i 1806, da Sjøgata sto ferdig utbygd. Sjøgata ble da også raskt byens hovedgate, sterkt prega av datidens handel og vandel. Her lå det blant annet, noen år senere, et 15-talls kramboder, som alle solgte brennevin, stort sett døgnet rundt, både litervis og rett over disken, servert i glass og tinnkrus.
Rundt år 1820 sto første delen av Storgata ferdig, og det skulle ikke gå mange årene før Storgata overtok rollen som Tromsøs hovedgate, en status den har beholdt siden. I 1825 bodde det ca. 700 mennesker i byen, og gata ble kun benyttet av hester, kyr og sauer, i tillegg til de menneskene som brukte gata, som handlegate, arbeidssted og sosialt treffpunkt. I 1851 fikk for øvrig byen sitt første bordell, og hvor ellers, enn i selveste Storgata. Er man hovedgate, så er man hovedgate!
Det er viktig å legge merke til at datidens byplanleggere var langt forut for sin tid, i og med at gata etter hvert ble anlagt i en bredde på hele 17 meter. Det betyr at gata, selv i dag 200 år seinere, fremstår som moderne og funksjonell. Kanskje hadde noen fra byen hadde vært en tur i København, og sett hvordan bygatene skulle utformes. Tromsø sentrum, slik vi all hovedsak kjenner det i dag, sto ferdig utbygd fra ca. 1865.
For Tromsø som by, har Storgata hatt svært stor betydning. Folkelivet, handelen, begivenheter som 1. og 17. mai, nyttårsaften, maraton-arrangement, byhistorisk skattkiste, skiløp, utelivsområde, turistområde, sosial møteplass, kongebesøk, karneval, dukkevogntog osv. osv., har alle vært aktiviteter og kjennetegn ved gata, som har bidratt til at gata alltid har hatt ry på seg for å være levende, folkerik og attraktiv. Og den som har opplevd Storgata flombelyst av midnattssola ei varm julinatt, glemmer det aldri.
Til tider har imidlertid gata lidd under dårlig vedlikehold, og delvis forfall, rent utseendemessig. De siste 20 årene har folk ytret seg oftere og oftere, om at noe måtte gjøres for å ruste opp byens hovedpulsåre, noe som førte til at kommunen for ca. 5 år siden tok affære, og startet en stort og omfattende arbeid for å rehabilitere gata. Takker og bukker!
De siste 10 årene har det vært mye snakk om den såkalte sentrumsdøden i Tromsø, og en synlig konsekvens av dette, har vært ei Storgate med mindre og mindre folk i. Hvis det skulle vise seg å bli et varig bilde, så vil det være katastrofalt for Tromsø by. Ei hovedgate uten folk i et ellers dødt sentrum, vil fortone seg som noe spøkelsesaktig, og svært lite ønskelig.
Jo da, jeg har registrert at Storgata i dag fylles av turister, så å si døgnet rundt, og bra er det. Men skulle turismen svikte oss i fremtida, så er det selvsagt viktig at vi, innbyggerne av Tromsø, tar «gata tilbake» igjen. Da er det viktig at sentrum blir tilrettelagt for at det skal bo folk i sentrum, og at spennende og nye former for handelsvirksomhet kommer på plass, at kunst og kulturlivet fortsatt får blomstre og at et pulserende uteliv er til stede.
Mitt lille bidrag, for å gjøre stas på Storgata, er som følger:
Jeg har tatt initiativet til det jeg har kalt for «Folkets kunstgave til Storgata». Kunstgaven består av tre kunstverk av tre både folkekjære og svært dyktige tromsøkunstnere. Kunstverkene vil henge på hver sin yttervegg i henholdsvis Storgata 25, Storgata 88 og Storgata 124. Kunstverkene består av malerier av Synvis Nordin, Odd Klaudiussen og Marit Bockelie. Sammen med disse skal diktet «Oden tell Storgata, skrevet av undertegnede, akkompagnere verkene. Verkene produseres på en værbestandig, emaljert metallplate, ca. 80 ganger 80 cm.
De tre gårdeierne og Tromsø kommune, har alle vært særdeles imøtekommende, og gitt sin fulle støtte til prosjektet. Tromsø kommune har allerede støttet prosjektet økonomisk, ved å frafalle saksbehandlingsgebyret på kroner 12.500. Tusen takk! Jeg håper selvsagt, at også du kjære leser, vil og kan bidra med noen kroner.
Det er vårt mål at verkene kan monteres og avdukes i løpet av sommeren 2024. Prosjektet er kostnadsberegnet til ca. kroner 50.000, og finansieres gjennom innsamlede midler.
ODEN TELL STORGATA
Storgata haindle om liv og om røre;
shopping, et møte, en deilig kafé.
Storgata, bypulsen, uansett føre,
Tromsø sin stolthet, sin indrefilet!
Gata e godt over to huinner år,
og mange slags folk e det lætt å se spor`a.
Nansen, Kong Håkon og Bjørnson en vår,
feskera, fangstfolk og Russlands pomora.
For Storgata lukte, og Storgata høres,
Storgata smakes, og pulsen den slår.
Storgata, gata dær hjærta forføres,
Storgata tar mæ i favn hær æ går.
Storgata, Tromsø sin Champs – Elyseès,
finaste gata i Nordens Paris.
Hør kjære vænn, ta et glass, slå dæ ne,
for dette e oden tell Storgatas pris.