Jeg skal ikke komme bort fra det åpenbare. Det høres litt pussig ut å snakke om at TIL skal spille europacup igjen, eller i det hele tatt tenke tanken.

Tross alt har TIL knapt nok penger til å betale lønn til egne ansatte. Klubben har akkurat re-etablert seg i Eliteserien, etter nedrykket i 2019. Flere av de beste spillerne, som August Mikkelsen, Eric Kitolano og Warren Kamanzi er lenket bort fra klubben. Førstnevnte «må» attpåtil selges, hvis klubben skal kunne betale tilbake pengene de har lånt i høst. Så lenge de ikke får inntekter annetstedsfra.

Konkurrerende klubber har helt andre økonomiske muskler, basert på både rike onkler, trofaste sponsorater, spillersalg eller europacupinntekter. Du finner selvsagt også flere i Eliteserien som er i motsatt kategori, at de jevnlig har trøbbel med å få hjulene til å gå rundt. Der TIL holder hus i dag.

Onsdag formiddag overvar jeg TILs siste treningsøkt før de tok ferie fram til 9. januar. Det skjedde inne i den nedslitte og utdaterte Skarphallen, som eksemplifiserer et annet TIL-problem, i likhet med den utsatte økonomisituasjonen. TIL har ikke en elleverhall å trene i på vinterstid, i mange sammenhenger kjent som «dårlige fasiliteter». En arena i Tromsdalen kan komme opp så tidlig som i 2025, og ordfører Gunnar Wilhelmsen har varslet at en midlertidig løsning kan komme allerede neste år.

På 1980-tallet, da TIL etablerte seg på toppnivå, hadde de jevnlig treninger ute om vinteren. Der de løp rundt på snødekte veier, samtidig som nordavinden pisket dem i ansiktet. Slikt skaper åpenbart karakter, men er mildt sagt ikke helt gunstig for å utvikle seg slik forventningene er blitt til den moderne fotballen. Dette var også i tider hvor flere som spilte fast på laget var vanerøykere, så det har skjedd ett og annet for hvor man legger lista til hva som anses som bra nok.

Det er ikke uten grunn at TIL hver vinter reiser på minst to treningsleirer i Sør-Europa, med de kostnadene som tilkommer. Å reise er et minstekrav for å framstå konkurransedyktig.

Opprykket høsten 2020, som ble sikret en iskald november-kveld for nesten nøyaktig to år siden i Raufoss, ble fulgt opp av en 12.plass i fjor, etter en sterk høst.

Denne sesongen har blitt langt bedre, og uvanlig med tanke på at TIL ikke var i nedrykksstriden da det dro seg til. Høsten har gitt flere kamper med relativt mye folk på stadion, samtidig som TIL har tatt tilbake den forslitte klisjeen «Fort Alfheim» gjennom å gjøre det åpenbare, vinne kamper. Til slutt ble Gutan nummer sju, ett enslig mål unna å være nummer fem.

TIL selv, anført av hovedtrener Gaute Helstrup, liker ikke å snakke for mye om målsettinger i form av tabellplassering. Utviklingsmål er viktigere, se at spillere og lag blir bedre dag for dag, kamp for kamp.

Men noen unntak finnes det. I et intervju med iTromsø rett før jul i 2021, åpnet Helstrup opp om visjonene han har for TIL og Tromsø. I artikkelen snakker han om medaljer, europacup og betydelig større omsetning. Han gikk så langt som å si at det ikke var utenkelig med europacup allerede i 2023, noe som enda står ved lag om TIL vinner 2022-versjonen av cupen, som ferdigspilles til våren.

- Vi føler oss trygge på at vi kommer dit. Hvor kjapt, er umulig å si. All historikk viser at det går an å ta noen raske steg sportslig, hvis flere ting klaffer samtidig, sa Helstrup.

Rasjonelle vurderinger, basert på at det kanskje forsvinner sentrale spillere i vinter, og at andre klubber forsterker seg, kan bety at man bør være fornøyd med en lignende plassering om et år.

Internt snakkes det imidlertid om at TIL må sikte enda høyere enn suksessen de nylig har opplevd. Det som var godt nok i år, vil ikke være godt nok neste år. Ute blant den gjengse tromsøværing er det heller ikke spesielt sexy å selge ut en plassering midt på tabellen. Europa-spill eller nedrykksstrid er det som engasjerer. Sesongkort for en niendeplass er ikke salgbart for mange.

Neste steg er derfor å kjempe om europacup, som per i dag innbefatter de fire øverste lagene på eliteserietabellen. Lagene som havner rett bak gjør det riktignok bra rent resultatmessig, men havner i en blindsone, der de er helt i nærheten, men ikke får tilgang på det økonomiske løftet internasjonalt spill gir.

TIL har en sterk tradisjon i Europa. Mange av klubbens stolteste øyeblikk har skjedd mot langt mer merittert motstand. Klubben har over 50 kamper, inkludert to gruppespill i UEFA-cupen og Europa League.

På tross av alt som taler mot en slik ambisjon, TIL har ikke noe valg. Europa-ambisjonen må leve i beste velgående – også på Alfheim.

I noen øyeblikk siden 2014, da TIL sist spilte der, har det vært forståelig om noen hadde trodde noe slikt aldri ville skje igjen. Nå er byens flaggskip på vei dit igjen, fordi det er sånn det må være i Tromsø.