For at Tromsø kommune skal ha råd til å betale økte renter, setter de opp skatt og avgifter for innbyggerne. Det ble klart mandag denne uken, da kommunedirektør Stig Tore Johnsen presenterte sitt forslag til budsjett for neste år. Vann- og avløpsgebyrene vil øke med 22 prosent og renovasjonsgebyret med 7,5 prosent. I tillegg foreslår han å øke eiendomsskatten med fire prosent, for å få inn seks ekstra millioner i kommunekassa.

Noen ganger kan det være nyttig å si argumentene sine høyt, samtidig som man ser seg selv i speilet. Kommunen skrur opp innkrevingen for å håndtere egne økte utgifter, i den kommunen i regionen med desidert høyest levekostnad for innbyggerne.

Om kommunen merker økte renter på pungen, så er det iallfall helt sikkert at innbyggerne gjør det, som altså er Norges tolvte mest folkerike, men landets nest dyreste på boligmarkedet (SSB, Sykepleierindeksen).

I en tid der ikke bare renta, men «alt» blir dyrere, og tromsøværingene forbereder seg på bompengestart, bør Johnsen stille seg spørsmålet om avgiftsøkninger for byens boligeiere er veien å gå for å styrke kommunekassa. Han forsvarer økningen med at det samlet sett «bare» vil utgjøre 150 kroner ekstra i måneden for «en vanlig familie». I dette regnestykket er bompengene åpenbart utelatt.

I tillegg er det verdt å ha med seg at bokostnadene i Tromsø har økt med hele 14 prosent på bare ett år (Bokostnadsindeksen). Det er snakk om hele 1.400 kroner i måneden, og inkluderer strøm, rente og forsikring, i tillegg til kommunale gebyrer og eiendomsskatt. Med bompenger blir utgiftene det dobbelte. Så kommer økte matpriser og ei generell prisøkning i tillegg.

Tromsø har hatt nest størst boligprisvekst i Norge de siste 10 årene, bare «slått» av hovedstaden. Boligprisene har i denne perioden steget med nær 80 prosent, viser tall fra meglernes bransjeforening. Hvis nå resultatet av ytterligere økninger blir en akselerering av den fryktede fraflyttingen fra byen, går vinninga opp i spinninga for Johnsen.

Det er også et selvmotsigende grep i et budsjett som ellers preges av en kommune som gjør store investeringer for å hjelpe egne innbyggere inn i det svindyre boligmarkedet i Tromsø.

Dette gjør at man sitter igjen med en følelse av at kommunen stryker med den ene hånden og slår med den andre, at de ikke helt klarer å bestemme seg for om de skal hjelpe eller årelate innbyggerne i kommunen. Dersom budsjettforslaget blir vedtatt slik det foreligger, blir det neppe lettere å skulle få unge folk til å etablere seg her i byen.