Problemene er velkjente og for mange mennesker høyst følbare – og de øker år for år. Klager på fastlegeordningen topper statistikken hos landets pasient- og brukerombud. I den ferske 2022-rapporten dreier det seg om 3.329 henvendelser, 44 prosent flere enn i 2019.

Talsperson for ombudene, Jannicke Bruvik, legger ikke fingrene imellom når hun lister opp hvordan fastlegekrisen arter seg for pasientene: Stadig flere går glipp av eller får forsinket diagnostisering og behandling. Vi hører om fastleger som ikke får med seg pasientens beskrivelser eller glemmer avtaler og henvisninger, sier Bruvik til Aftenposten.

Et annet problem gjelder utryggheten når «fastlege» ikke betyr at man har en fast lege å forholde seg til. Stadig flere står uten, og en vikarlege med normal eller lang ventetid blir ikke det samme. Studier har vist at sannsynligheten for en sykehusinnleggelse reduseres med 30 prosent, og dødeligheten med 25 prosent, om man har hatt samme fastlege i over 15 år.

Ved legeskifte går sannsynligheten like bratt i motsatt retning. Fastlegeordningen var i sin tid et betydelig fremskritt. Men etter å ha knaket i sammenføyningene i årevis, er «fastlegekrisen» blitt en dekkende situasjonsbeskrivelse.

Slik måtte det gå når så mange nye oppgaver er blitt lagt til legekontoret, selv om begrunnelsene var aldri så fornuftige. Ett eksempel er samhandlingsreformen, der sykehuspasienter raskest mulig overføres til kommunehelsetjenesten. Et annet er kravet om legeattest ved sykefravær på videregående skoler.

Summen av det hele er en arbeidssituasjon som frister stadig færre leger. Tre av fire som har sluttet som fastlege, er under 50 år. Over tid har problemene nærmest økt i takt med antallet studier, utredninger og handlingsplaner. Over tid har fastlegesituasjonen vært så alvorlig at det fikk Tromsø kommune til å bruke 100 millioner kommunale kroner i et forsøk på å demme opp for flukten fra yrket.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) kommenterer årsrapporten med å kritisere den forrige regjeringen, nedsette et nytt utredningsvalg og bevilge mer penger. Det siste er sikkert nødvendig. Men enda sikrere er det at det må tas noen mer kraftfulle grep med organiseringen og oppgavefordelingen innen helsevesenet.

Norge ligger godt over OECD-snittet for antall leger per tusen innbyggere. Det må være mulig å justere fastlegerollen slik at ordningen fyller sitt opprinnelige formål.