På iTromsøs ferske junimåling er Fremskrittspartiet nesten like store som Høyre i Tromsø, med henholdsvis 17,6 og 18,8 prosents oppslutning. Mens Høyre sliter med en velgermasse som ikke er enige med partiet sitt i spørsmålet om bompenger, spiller Frps Bjørn-Gunnar Jørgensen skyhøyt med sitt ultimatum til sin borgerlige makker: Riv bommene, ellers blir det ikke noe borgerlig samarbeid.

Det betyr i praksis at Arbeiderpartiets Gunnar Wilhelmsen får ordførerklubba, om enn med et skjørt rødgrønt flertall. Slik situasjonen ser ut nå, må han trolig invitere Rødt med i folden, og han vil ha sitt svare styre med Senterpartiet, som er i full oppløsning over samme sak: Velgerne deres – og en betydelig del av medlemmene – er imot bompenger, mens partiet har stemt for.

Sjansen for at Bjørn-Gunnar Jørgensen kommer noe nærmere målet om å rive bommene ved å nekte Høyre og Anne Berit Figenschau ordføreren, er forsvinnende liten. Det finnes ingen alternative konstellasjoner, verken på tvers av blokkene eller på borgerlig side, som er i nærheten av å gi bompengemotstanderne flertall. Da må det skje massive forskyvinger blant velgerne i Tromsø, langt større enn de vi allerede ser i dag.

Så mange bompengemotstandere finnes det rett og slett ikke i Tromsø. Bare se på Nei til bompenger, som gjør det mye dårligere enn Frp på målingene. Det må være et begredelig syn for Jan Blomseth, som er listetopp for partiet med bompengemotstand i selve partinavnet.

Årsaken til den store forskjellen mellom partienes oppslutning skyldes rett og slett at Nei til bompenger har vært late i opposisjon. Her må det for all del presiseres: Jan Blomseth er ingen latsabb. Han har i en mannsalder vært et gnagsår på den til enhver tid sittende ordførers – og kommunedirektørs – hæl. Det er få i Tromsøs kommunestyre som kan arrestere kommunedirektøren på budsjettets fotnoter. Det er imidlertid ikke revisoren Blomseth som bompengemotstanderne er opptatt av. De stemmer på den som de tror kan fjerne bommene.

Bjørn-Gunnar Jørgensen og Frp satser alt på at den knallharde linja i bompengespørsmålet til slutt vil tvinge Høyre til å snu. Så sikker er Jørgensen på at Figenschau vil ha makta. Figenschau på sin side tenker at dette er «business as usual» fra Frp. Frp har gått hardt ut i valgkampen før, men byttet løfter mot makt rundt forhandlingsbordet – både lokalt og nasjonalt.

Konsekvensen av å bygge seg opp på ultimatumer og knallharde løfter i opposisjon, for å skuffe velgerne når makta er i boks, fikk Frp smertelig erfare i regjering. Halvannet år før stortingsvalget i 2021, gikk partiet ut av regjering med brask og bram for å returnere til sine kjernesaker og bygge seg opp.

Høyre og Anne Berit Figenschau er ikke et slikt parti. Hun kan ikke snu på bompengesaken uten å desimere partiet. Man stikker bare ikke fra regningen i Høyre, heller ikke bompengeregningen. Å rive bommer ett år etter innkrevingen har startet, og lenge etter pengene har begynt å løpe på ulike prosjekter, er rett og slett utenkelig. Om Høyres velgere misliker bompenger, så ville de hate noe slikt.

Om begge står på sitt, er det bare ett alternativ igjen for Bjørn-Gunnar Jørgensen: Å la Gunnar Wilhelmsen ta ordførerklubba, for så å kunne sitte høy og rank på sin kjepphest i kommunestyret – uten politisk innflytelse.

Figenschau tror Frp vil takke ja til makt mot justeringer i bompengetakster og rushtidsavgift – noe som i så fall betyr at det blir enda lengre til, og enda mindre sannsynlig, at bompengepakkens virkelig dyre prosjekter – som tunnel og bru – blir bygd. Dette er prosjektene Høyre bruker til å forsvare at de i det i det hele tatt sa ja til bompenger i utgangspunktet. Det er i praksis et alternativ som vil få begge partier til å bryte sine løfter. En tap-tap-situasjon.

På denne måten baner Frps ultimatum på sin pussige måte veien for at Gunnar Wilhelmsen kan le hele veien til rådhuset, og at bompengeordningen overlever i beste velgående. Det er i alle fall ikke det bompengemotstanderne ønsker.