Det er problemer innad i Høyre,
det er problemer innad i Høyre,
det koker,
det koker,
det koker i Høyres hus.
Slik avslutter Black Debbaths gamle låt om knivingen i Høyres toppledelse på 2000-tallet, den gang partiet slet på målingene. I dag går det betraktelig bedre på målingene nasjonalt, og Erna Solberg sitter ennå som ubestridt leder på toppen. I Tromsø er situasjonen imidlertid en helt annen.
Den sittende gruppelederen ser ut til å være på kollisjonskurs med den påtroppende toppledelsen i lokallaget, partiets ordførerkandidat er omstridt i eget parti, og meningsmålingene spriker som staur. Det samme gjør medlemmenes oppfatning om partiets linje i bompengesaken i Tromsø.
Det hele ser ut til å ha forårsaket full panikk på partikontoret i byen, noe vi fikk et meget offentlig eksempel på nå nylig: I det siste kommunestyret før sommeren fremmet Høyre et forslag om å omprioritere 40 millioner kroner i bypakken, og med disse pengene finansiere utredning av et oppdatert kostnadsoverslag for Kvaløyforbindelsen. Det ble stemt ned med 10 mot 31 stemmer.
Et knapt døgn senere så det ut til at partiet posisjonerte seg for å forlate hele bypakken, bompengeprosjektet inkludert – før de, ett døgn senere igjen, måtte rygge tilbake til start. Hva skjedde?
Slike forslag som det Høyre kom med her, er grep som brukes av partier for å kunne si overfor velgere at man har kjempet for en sak politisk, og samtidig peke på at motstanderen, som selv kan være enig i sak, gikk imot. Uenighetene handler gjerne om detaljer, eller noe så enkelt som timing. Det er nemlig ikke bare-bare å fremme et benkeforslag som griper inn i budsjettet eller utenom de fastsatte prosessene for en sak, det blir som hovedregel skutt ned. Det motsatte er nemlig ofte økonomisk uansvarlig.
Dette vet partiene som kommer med slike forslag, og det visste også Tromsø Høyre da de fremmet forslaget på forsommeren. Målet var ikke å få gjennomslag. Høyre ønsket seg et konkret eksempel på motstand mot Kvaløyforbindelsen, som er enkelt å forklare og formidle.
Målet med det er todelt: Det handler om å få oppmerksomheten bort fra seg selv, og problemene Frps bompengeultimatum har skapt for dem. I tillegg får de en sak de kan plage de rødgrønne med i valgkampen, og da særlig Senterpartiet.
Det gjør at Høyre kan minne om at Senterpartiet for ett år siden kalte Kvaløyforbindelsen for «superviktig», og truet med å trekke støtten til bompengene dersom forbindelsen ble vraket. Høyres forslag skulle tvinge de rødgrønne til å stemme nei til et forslag om å finansiere utredning og oppstart om Kvaløyaforbindelse.
Høyres avtroppende gruppeleder Vanja Terentieff tok det imidlertid mye lenger i et intervju med iTromsø – åpenbart mye lenger enn de påtroppende partitoppene hadde tenkt.
«Nå er jeg redd for at Høyre, og jeg sier ikke at vi blir å gjøre det, kan trekke sin støtte til bypakken (…) Det er såpass mange sterke tilbakemeldinger i Tromsø Høyre at det kan bli konsekvensene», sa hun.
Videre kom hun med følgende åpenhjertige uttalelse, på direkte spørsmål fra iTromsøs reporter om også bompengene er i spill: «Klart. Vi har støttet det, men i går var det nesten litt sånn at spikeren, som hele tiden har vært der, ble slått lenger inn for å gå ifra. Det er jeg redd for. Det er den store snakkisen i Høyre».
Dagen derpå gikk Høyres ordførerkandidat Anne Berit Figenschau, nestkommanderende Markus Akselbo og andrekandidat Sebastian Henriksen ut i Nordlys for å dementere gruppeleder Terentieffs utsagn – uten at hun visste det.
«I alle tilfeller så står vi fast ved bompengeforliket», sa Akselbo til Nordlys. Han avfeide Terentieffs utsagn som hypotetiske refleksjoner. Med det undergravde han totalt sittende gruppeleders uttalelser. Ikke bare uttalelsene, men også gruppelederen selv. Det ble også klart at trioen hadde fått «kjørt seg i diverse fora».
Dementiet kan umulig ha vært noen hyggelig oppdagelse for Terentieff. For selv om hun ikke tar gjenvalg til kommunestyret, er det ikke slik at hun er på vei ut av politikken. Hun er andrekandidat til fylkestinget – og hun har alle muligheter til å påvirke hva som skjer med Kvaløyforbindelsen derfra.
Høyres politiske finte endte med at de sklitakkelet seg selv, og det på en måte som ikke bare kan ha skadet deres omdømme som en forutsigbar og ansvarlig aktør, men trolig også samarbeidsklimaet innad i partiet.
Det koker i Høyres hus.