Hver høst spør Kunnskapsdepartementet universiteter og høgskoler hvilke prosjekter som er så viktige at Stortinget bør finansiere dem utover de økonomiske rammene den enkelte institusjonen har i dag. UiT Norges arktiske universitet har sendte vårt svar. Her ligger det tre satsinger som vil styrke Tromsø som den arktiske hovedstaden.
For det første bør Norge fortsette å bygge opp et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø. For det andre ligger alt til rette for at 2024 blir året for en politisk beslutning om startbevilgning og byggestart for et nytt universitetsmuseum. Sist, men absolutt ikke minst: Regjeringen må sikre kunnskapsgrunnlaget for godt nasjonalt folkehelsearbeid gjennom befolkningsundersøkelsene Tromsøundersøkelsen og SAMINOR.
I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen fem millioner kroner til å utvikle et nasjonalt kunnskapssenter for jordobservasjon i Tromsø. Satellitter, fly og droner vil i fremtiden gi store datamengder om jorda og atmosfæren. Det nye nasjonale kunnskapssenteret skal legge til rette for at offentlige virksomheter og private bedrifter kan bruke disse dataene til å effektivisere og utvikle nye, samfunnsnyttige tjenester.
Dette senteret vil forsterke den nasjonale romsatsingen og styrke hele landsdelens romindustri. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil satse på romindustrien i nord, og at den helt konkret vil arbeide for et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø. UiT mener derfor at oppstartsbevilgningen for 2024 bør bli fulgt opp i statsbudsjettene for de påfølgende år.
Av strategiske nasjonale interesser bør kunnskapssenteret ligge i nord. Jordobservasjon er viktig i overvåkingen av klimaendringene og for effektiv forvaltning av Norges store havområder. Forsvarskommisjonen peker på jordobservasjon som sentralt for god situasjonsforståelse i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon.
Senteret vil styrke romsatsingen spesielt og næringsutvikling generelt i Nord-Norge. Kunnskapssenteret vil fremme mulighetene og markedet for data fra jordobservasjon, blant annet fra satellittene fra Andøya. Data fra det planlagte senteret vil også gi kunnskap for bærekraftig næringsutvikling i nord innenfor blant annet fiskeri, turisme og offshore.
Etableringen i Tromsø er naturlig fordi byen allerede har et internasjonalt ledende fagmiljø på romvirksomhet med cirka 600 sysselsatte og en samlet omsetning på 2,5 milliarder kroner. Klyngen i Tromsø inkluderer forskning, utdanning, næring og forvaltning. Institusjonene i Tromsøs romklynge har allerede bygd opp en stor infrastruktur for fjernmåling som det nasjonale senteret vil dra nytte av.
UiT er det eneste norske universitetet som tilbyr masterutdanninger innenfor jordobservasjon fra satellitt, og leverer et betydelig antall doktorgrader på feltet. Derfor egner UiT seg som vertskap for senteret, sammen med sentrale nærings- og kunnskapsbedrifter i Tromsø.
Et prosjekt som vil bli enda mer synlig for fastboende og besøkende i Tromsø, er et nytt universitetsmuseum, eller et Nordområdemuseum som statsråd Sandra Borch døpte det da hun besøkte UiT i september.
Dette er den andre strategiske satsingen UiT har foreslått for Kunnskapsdepartementet og som vil ha stor betydning for byen og landsdelen. Det nye museet vil fortelle en ny generasjon om raske og store endringer i arktisk natur og samfunn. Plassert i Tromsø sentrum vil det nye museet styrke det nordnorske kultursamarbeidet og bli et sted der fastboende og tilreisende blir bedre kjent med samisk og kvensk språk, kultur og historie.
Regjeringen besluttet i 2016 et nybygg for Norges arktiske universitetsmuseum og at det nye museet skulle ligge i sentrum av Tromsø. Etter at Statsbygg og UiT utredet tre ulike alternativ i Tromsø sentrum, bestemte Kunnskapsdepartementet i 2017 tomt for museet. Den planlagte tomta sør for det gamle Mack-bryggeriet er nå ferdig regulert, og planen er politisk behandlet i Tromsø.
Kunnskapsdepartementet har avklart at UiT som en del av totalbevilgningen skal forskuttere kjøpet av tomta. Gjennom prosjekteringen og de bindende avtalene som er inngått om tomtekjøp, har staten allerede brukt og forpliktet seg til kostnader på om lag 300 millioner kroner på den vedtatte tomta i Tromsø sentrum.
Regjeringen ga imidlertid i år UiT beskjed om at det planlagte museet er for dyrt i dagens økonomiske situasjon. På bestilling fra Kunnskapsdepartementet arbeider vi nå med fire rimeligere konsepter for et nytt museum i Tromsø, og dem skal vi levere til departementet rett over årsskiftet. Det ligger derfor til rette for en politisk beslutning om startbevilgning og byggestart om et år, når statsbudsjettet for 2025 skal vedtas.
Et nytt museum i Tromsø sentrum kan skape mye godt samarbeid mellom kulturinstitusjoner og i kulturfeltet i Tromsø, fordi museet blir i umiddelbar nærhet til det planlagte kulturkvartalet og opplevelsessenteret Polaria. Slike samarbeid kan for eksempel handle om formidling av klima- og miljøspørsmål, og sammen kan institusjonene bidra til økt kunnskap om samisk og kvensk språk, kultur og historie.
Dette er et nasjonalt behov som Sannhets- og forsoningskommisjonen pekte på i sin rapport. Destinasjonsselskapet Visit Tromsø beregner 150.000 til 200.000 besøkende til et nytt museum i Tromsø sentrum. Prosjektet vil dermed også bidra til næringsutvikling i Tromsø sentrum og til nullvekstmålet i Tromsøs byvekstavtale.
Den siste satsingen som viser hvordan kunnskap fra den arktiske hovedstaden brukes for å løse globale utfordringer, er befolkningsundersøkelsene Tromsøundersøkelsen og SAMINOR. Verdien av undersøkelsene for forskning, politikk og praktisk folkehelsearbeid ligger i regelmessig datainnsamlinger.
Tromsøundersøkelsen planlegger den åttende datainnsamlingen, med et særlig fokus på eldrehelse og sosiale forskjeller i helse, men i årets statsbudsjett foreslår ikke regjeringen midler til denne innsamlingen. SAMINOR starter nå på sin tredje datainnsamling, som skal dekke sør-, lule- og nordsamiske områder.
Tildelingene SAMINOR har fått så langt, gjør det mulig å samle data i sør- og lulesamiske områder, men kun i noen få nordsamiske kommuner, i Troms. Uten ytterligere økonomiske midler er det ikke mulig å ta undersøkelsen videre i nordsamiske kommuner i Finnmark.
Disse satsingene er avledet av strategien Eallju – Drivkraft i nord, som gir UiT retning fram mot 2030. I denne strategien har UiT ambisjoner om å være internasjonalt ledende på kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene og om å bidra til bærekraftige løsninger på store samfunnsutfordringer.