Den senere tida har kvinners opplevelser av mangelfull fødsels- og barselomsorg kommet tydelig frem i media – og nå nylig med eksempler fra en kaotisk sommer på fødeavdelingen ved UNN i Tromsø.
Når kvinner deler sine historier blir ofte svaret fra helsetjenestene at oppfølgingen har vært «medisinsk forsvarlig». Som psykologer etterlyser vi imidlertid at det gjøres vurderinger av hvorvidt driftsutfordringer bidrar til psykiske helseskader. En fødsel kan være såkalt medisinsk forsvarlig, men samtidig være psykisk uforsvarlig.
Hvis du under fødselen eller i de første barseltimene har følt deg forlatt, hjelpeløs, veldig redd eller krenket, så kan det blir en traumatisk opplevelse.
Situasjoner slik de som beskrives fra UNN i sommer gir forhøyet risiko for fødselsrelaterte traumesymptomer og i verste fall posttraumatisk stresslidelse. I Norge rammer dette hvert år flere tusen kvinner. Situasjonen i fødselsomsorgen gir grunn til å tro at antallet vil øke fremover.
Fødselstraumer kan ha store negative konsekvenser, både for mor, barn, partner og samfunnet vårt. Det kan føre til vansker i tilknytning mellom mor og barn, utfordringer i parforholdet, større risiko for fødselsdepresjon og problemer med amming. Kvinner med fødselstraumer venter dessuten lengre med å få barn igjen og får også færre barn totalt.
Å ønske seg hjelp og omsorg under fødsel ut over at medisinsk forsvarlighet sikres, er altså ikke å være kravstor. En god fødselsopplevelse har stor betydning for en kvinnes psykiske helse i barsel- og spedbarnstida – og den igjen er viktig for hennes familie og AS Norge!