– For en idiot, fastslo Jørn Hoel til VG etter at sjokknyheten om Helstrups overgang fra Tromsø til Bodø.

Hvem skulle tro at det var musikeren fra Tromsdalen som skulle summere opp følelsen mange sitter igjen med.

Ord som sjokk, vantro og oppsiktsvekkende er blitt hverdagskost i norsk presse, og har knapt noen styrke lenger. Tirsdag, noen minutter etter tolv, publiserte iTromsø en artikkel som skulle sette dagsorden, og som virkelig skulle forsvare bruken av disse kraftuttrykkene.

Gaute Helstrup forlater jobben som hovedtrener i TIL for å bli assistenttrener i Bodø/Glimt. Ironisk nok kom denne saken ut bare et kvarter etter en annen lignende nyhet.

Den 27 år gamle forsvarsspilleren Jostein Gundersen hadde valgt å takke ja til Bodø/Glimt. Han er en av de aller fremste representantene for «nye TIL», der de tette relasjonene til supportere, tilskuere og resten av Tromsø har vært trukket fram som en nøkkel.

I likhet med tromsøværingene Runar Espejord og Daniel Bassis tidligere overganger til Bodø, blir utrolig nok Gundersens overgang en parentes.

Gaute Helstrups valg er historisk unikt, og får alle tidligere handler mellom klubbene til å blekne fullstendig. Følelsen av avmakt lå tykt i lufta, da TILs toppledelse en halvtimes tid etter iTromsøs sak møtte pressen et par steinkast unna Rorbua, der de kanskje egentlig burde vært for å drikke gravøl.

Han de har bygget opp som en frontfigur for TILs fremganger sviktet dem alle, og sittende rundt bordet på det lille møterommet svarte de på tappert vis om hvor veien går videre. Eller, hvor de tror veien går videre, for det vet de jo ikke.

De utenfor fotballens sfære forstår neppe problemet, og jeg tviler ikke på at disse kan forsvare at Helstrup flerdobler lønna for å ta en annen jobb. Folk er seg selv nærmest, selv etter å ha brukt snart fire år på å fortelle hvor mye supporterne og byen betyr for både ham selv og TIL. Rasjonelt sett ville de fleste tatt en høyere lønn andre steder, men de som ytrer at «vi må forstå Gaute», skjønner virkelig ingenting av fotballens funksjon i samfunnet.

Dette stikker langt dypere enn om en eller annen spiller tar med seg hårvoksen og hopper på en Widerøe-maskin til Bodø. Her kommer et slikt valg med en pris, og hvis det er noen som i fullt alvor holder med TIL, og samtidig hevder at de forstår overgangen, så holder de egentlig ikke med klubben. Ingen er døde, og det finnes langt mer alvorlige ting enn fotball, men for dem som investerer tid, ressurser og penger på klubben, er det som et svik å regne.

Snart 104 år gamle TIL er en integrert del av Tromsøs identitet, og ofte byens fremste representant i den nasjonale offentligheten. Spesielt det siste halvannet år har den latente interessen som ligger hos den vanlige tromsøværingen igjen blitt vekket til live. Og ikke minst har unge gutter og jenter igjen fått en interesse for et lag og en klubb som helt hadde mistet grepet på denne aldersgruppa.

Alle disse har grunn til å bli lei seg når Helstrup velger å dra til Glimt, en klubb TIL har bygget opp som en erkerival utenfor, og ikke minst nærmet seg sportslig på banen. TIL er tross alt ikke en divisjon under, eller ligger i nedrykksstriden i Eliteserien. Hvorfor skal supporterne vise lojalitet og gå på kamp, når det ikke finnes lojalitet hos sentrale spillere og av alle ting hovedtreneren?

Hvem kan vel glemme da Gaute Helstrup kjeftet opp Kjetil Knutsen og Glimt, da de hentet en skadet Lasse Nordås tilbake til Bodø, for å spille mot TIL et døgn før han ble klar for Gutan? En kamp TIL for øvrig vant 2-0, og virkelig viste at de var i ferd med å true den nyrike «naboen» 50 mil lenger sør.

Det betyr noe ekstra når det er tromsøværinger som Helstrup, Gundersen, Bassi og Espejord som ender opp i Glimt. Helstrup var ikke bare en søring som endte opp i Tromsø som et steg på veien, men en lokal mann med forståelse for hva TIL er og betyr for omgivelsene. Det er ikke uten grunn at supporterne i tiår har sunget om «Gutan vårres.»

Glimt har gjennom de siste årene blitt oppfattet som både usympatiske og selvgode i forlengelsen av egen suksess. De har vært dyktige i det de har gjort, og fått tilgang på enorme beløp. Men nå virker det nærmest parodiske ønsket om å svekke konkurrenten i nord å ha gått dem til hodet. Her slås to fluer i en smekk, styrke seg selv samtidig som TIL blir svakere.

De som også har heiet på Glimt i Europa, samtidig som de holder med TIL, kan med egne øyne se resultatet av dette nå.

Når det gjelder Gaute Helstrup, kunne han ha skrevet seg inn i TIL-historien på samme måte som Torkild Brakstad, Tommy Svensson, Terje Skarsfjord, Steinar Nilsen og Per-Mathias Høgmo. I stedet har han gjort seg uspiselig i sin egen hjemby, og vil aldri igjen bli å se i noen jobb tilknyttet TIL. Ei heller vil han huskes for de sportslige bragdene han var med på å sikre, fordi exiten herfra er det første han vil assosieres med.

I Tromsø har Helstrup vært den fremste representanten for det de har likt å kalle «det store laget». Når han en dag tar over som hovedtrener for Glimt etter Kjetil Knutsen må han snakke om hvordan supporterne er fantastiske og hvordan byen støtter klubben.

Men de som måtte høre på der nede må ha klart for seg at dette er fyren som forlot Tromsø til fordel for Bodø. Så får de selv vurdere hvor troverdig det kommer til å høres ut.

Her nordpå vil TIL overleve. Selv om det akkurat nå kan kjennes som om sjela ble revet ut.