Skrevet av: Hanne Stenvaag, 1.-kandidat og Jens Ingvald Olsen, 12.-kandidat i Rødt Troms.
Dette ser ut til å være en hovedparole for de store oppdrettsselskapene nå. I løpet av kort tid har det kommet en rekke initiativer fra Salmar og Lerøy om svært stor ekspansjon av lokaliteter i Troms. Til nå, heller ikke i valgkampen, har det vært offentlig debatt om det som nå er i ferd med å skje. Karlsøy, Tromsø og Harstad kommuner får bare smuler.
Lakseoppdrettslokaliteter søkes nå utbygd til størrelser vi aldri før har sett i Troms. Bare for fire lokaliteter i Tromsø, Karlsøy og Harstad vil Salmar og Lerøy utvide med til sammen hele 9.300 tonn maksimal tillatt biomasse (MTB). Dette er en økning på hele 43 prosent, og ingen nye rensetiltak eller andre miljøtiltak er tenkt gjennomført.
Rødt krever at fylkesrådet i Troms og Finnmark (Ap, SV og Sp), som avgjør søknadene, sier nei til disse miljøskadelige utvidelsene når de om kort tid skal behandles.
Senja bruker over 200 millioner kroner på Salmar-anlegg: - Witzøe viser en kolossal frekkhet
Salmar Farming as søker om å øke kapasitet i lokaliteten Småvær utafor Kvaløya i Tromsø fra 5.400 til 8.500 tonn MTB. Lerøy Aurora as søker om å øke lokaliteten ved Sessøya fra 5.400 til 7.200 tonn MTB og ved Solheim i Grøtsundet i Karlsøy fra 5.400 til 7.200 tonn MTB. I tillegg søker Salmar Farming as om å øke fra 5.400 til 8.000 tonn MTB i lokaliteten Oternes i Harstad kommune.
Utvidelsene på 9.300 tonn MTB utgjør en svært stor økning i miljøpåtrykket i og ved disse lokalitetene. Disse økningene kommer bare få år etter at lokalitetene ble økt fra 3.600 til 5.400 tonn MTB. Lokaliteten Småvær, som Salmar Farming as nå drifter, var opprinnelig bare på 1.031 tonn MTB.
Sjøl om selskapene ikke får økt sine samlede konsesjoner ved disse økningene, vil det i tillegg til det økte negative miljøpåtrykket også kunne representere store fremtidige inntektstap for kommunene det gjelder. For selskapene vil det naturligvis være inntektsgevinst ved større anlegg og mer rasjonell drift.
For kommunene er situasjonen en annen. Det nye skatte- og konsesjonsregelverket for lakseoppdrett trer i kraft fra 2022. Fra da vil kommunene få 40 prosent av inntektene når nye konsesjoner auksjoneres. I tillegg skal det betales en avgift på 40 øre pr. kg produsert laks som vertskommunene skal få. Den vil til sammen utgjøre om lag 500 millioner kroner med dagens produksjonsmengde på ca. 1,2 millioner tonn laks.
Vil ha laksemerder i urørt skjærgård nær naturreservat: – Pengekreftene rår
Nye konsesjoner vil kunne gi langt større inntekter. Ut fra hva som ble betalt for konsesjonene som ble auksjonert i august 2020 ville de nevnte 9.300 tonn MTB utgjort over to milliarder kroner i inntekt til det offentlige, og 40 prosent ville tilfalt kommunene. Den ekstreme ekspansjonen vi nå ser vil ikke gi kommunene Tromsø, Karlsøy og Harstad annet enn avlaten som produksjonsavgifta vil utgjøre.
Om kort tid skal kommunene ferdigbehandle nye kystsoneplaner. Rødt vil på det sterkeste advare mot den utviklinga vi nå ser, og oppfordre til både skjerpa årvåkenhet og motstand mot å tillate oppdrettsvirksomhet der det ikke kommer noen tiltak eller krav om at de skal være utslippsfri.
På Stortinget vil Rødt på nytt fremme det helt nødvendige kravet om grunnrentebeskatning for oppdrettsnæringas bruk av fellesskapets eiendom.