Bare fire av ti 10-åringer tror de klarer å svømme 200 meter, viser en fersk spørreundersøkelse fra Norges Svømmeforbund og Redningsselskapet. Og for å gjøre vondt verre: tallene er de dårligste på 18 år.

I Norge er nye kompetansemål for svømmeundervisning innført. I den nye læreplanen som ble innført i fjor høst, er kravene til ferdigheter veldig klare: Elevene som er ferdig med fjerde trinn skal være svømmedyktige slik at de klarer seg ved fall på dypt vann, de skal kunne svømme 100 meter bryst og deretter 100 meter på rygg. Underveis skal de dykke ned etter en gjenstand og kunne ta seg inn på land.

For å kunne imøtekomme slike krav trengs det mengdetrening. Og ikke minst: Elevene skal dessuten lære livberging og selvberging utendørs – ikke bare i et innendørs, varmt basseng.

Vi bor i en region der nærheten til og bruken av havet er stor. Enten det er som følge av rekreasjon, med for eksempel hobbyfiske og lystseilas – eller som følge av yrkesvalg. Mange av dagens barn skal om noen år vandre langs laksemerder, sno seg rundt på store og små dekk eller arbeide på og i havner med sjøen ved og under seg.

Da er det å være trygg i vann helt avgjørende. Faktisk livsviktig.

For å heve nivået og bedre statistikkene, må svømmeopplæringen bli bedre og langt mer målrettet, og tilgangen til basseng må være en selvfølge. I Tromsø har forutsetningene for svømmeopplæring fått seg et betydelig løft med Tromsøbadet. Vi må anta at effekten av denne storstilte investeringen vil vise seg i årene som kommer, ved at svømmeferdighetene til elevene i Tromsø viser en høyere måloppnåelse enn tidligere. Behovet for å kunne gi elevene forsvarlig, lovpålagt svømmeundervisning var jo en svært viktig forutsetning for at politikerne vedtok byggingen av det nye svømmeanlegget på Templarheimen.

Men dessverre er ikke situasjonen den samme for alle elever, verken internt i vår egen langstrakte kommune og ikke minst i våre omkringliggende kommuner. Avstand til nærmeste basseng er en stor utfordring flere steder. Ifølge NRK finnes det eksempler på skoleelever som må bruke en hel skoledag for én time svømming på grunn av lang reisevei. Det er ikke holdbart.

Slik sett er det bra at opplæringen også innebærer at elevene skal trene utendørs. Slik kan man øve der hvor drukningsulykkene faktisk skjer. Drukning skjer oftest mindre enn tre meter fra en redningsmulighet som båt, kai eller land.

Foreldre har et ansvar for å lære barna sine å svømme. Men på lik linje med annen grunnleggende kunnskap må skolen ha ansvar for at alle barn også får god svømmeopplæring, uavhengig av hvor de bor.

Svømmeopplæringen i Norge må derfor bli bedre og langt mer målrettet.