Dersom bompenger er en så god idé, trenger den ikke tvinges på folket. Det jeg skriver her om SV sin bompengepolitikk gjelder også AP, Rødt, Høyre, Venstre, KRF, MDG, SP, og muligens også Frp.

Det virker for meg som om de ønsker å kontrollere flere familier ved å lokke dem til å godta bompenger mot at de får redusert foreldrebetaling. Dette vil gjøre familier avhengig av politikerstyrt omfordeling. Det gir kort og greit mer makt til politikere og mindre til familien, som for øvrig er den viktigste institusjonen i samfunnet.

Sannheten er at bilistene har betalt for veiene. Staten tar inn over 110 milliarder i vei og bilrelaterte avgifter. Bare 40–50 milliarder går ut igjen. Veiene er betalt for minst to ganger, men mye vil ha mer.

Kommunens egen hjemmetjeneste må også betale bompenger. Disse bompengene vil blant annet gå til finansiering av busskur, mens det kuttes i hele helse og omsorg i Tromsø kommune. Er det bra?

Minstepensjonister og uføre blir også rammet. En god venn av meg har mistet AAP som følge av nye regler. I det daglige er han avhengig av bilen for å blant annet å komme seg til lege, sykehus, sosiale aktiviteter og butikken. Da hjelper det lite at bompengekameratene har en god intensjon.

SV har kanskje ikke tenkt at de nå har blitt et parti som konsekvent går inn for en inndeling av kommunen vår hvor befolkningen er separert fra hverandre med en betalingsmur som politikerne vil kontrollerer taksten på. Med det er SV i ferd med å skape et klasseskille hvor f. eks sone 1 blir et strøk med høye boligpriser, mens distriktene får lavere boligpriser. Norsk velstand kommer i stor grad av at vi eier våre egne boliger, og at disse går i arv. Konsekvensene av bompenger strekker seg langt fremover i tid.

Konsekvensene kan ikke måles i kroner og øre. Skogholt og Jensen har ikke tenkt på hva kostnaden vil være for barn som faller utenfor kultur og idrettstilbud som følge av at foreldrene ikke har penger til bompenger i tillegg til kontingenten. Tromsøbadet vil også kunne bli rammet ettersom familier som bor utenfor sentrum blir avhengig av å bytte buss. Det blir for tungvint for de fleste barnefamilier. Alternativet blir da at badeturen ikke blir noe av, og Tromsøbadet får et større merforbruk som må dekkes med økte skatter og avgifter.

Det finnes bare 24 timer i døgnet. Det er ingen som vil ha tid til å rekke over jobb, barnehage, middag, trening, legging, egentid og søvn uten bil i en by med store avstander. Bompenger vil ikke bare treffe lommeboka, men mest av alt livskvaliteten i form av økt stress og en vanskeligere hverdag.

SVs politikk favoriserer i stor grad de som har det enklest i hverdagen. De med god råd og som gjerne er ferdig med barneoppdragelsen. Barnefamilier blir hardest rammet.

Da Erna Solberg var i Tromsø i slutten av april, sa hun rett ut at bompenger ikke er noe krav for en byvekstavtale. Dersom det hadde vært politisk vilje for det kunne drivstoffavgiften vært videreført istedenfor innføring av bompenger. Den ville dessuten rammet alle bilister likt uavhengig av hvilket område de bor i.

Det går mot valg. Noen av bompengepartiene begynner å skjelve i buksene og flørter med å utsette innføringen av bompenger til 2020. Dette er et dårlig trylletriks. Vi vet alle at de vil snu når valget er over og innføre bompenger allikevel. La oss ikke bli lurt!

Liberalistene i Tromsø vil beskytte alle familier, enkeltmenneskene, næringslivet og alle andre som er avhengig av bilen sin i det daglige. Bilistene har betalt nok. Bussen kan aldri erstatte bilen, særlig ikke i denne byen med lange avstander fra skole, jobb og fritidsaktiviteter. Vi ser også for oss nye løsninger på blant annet kollektivtrafikk. Ingen må tro at politikere kan løse problemene «bare de får litt mer bompenger». Hadde de hatt vilje og kompetanse hadde problemene med dårlige busser, forsinkelser og dårlige avgangstider i distriktet vært løst for lenge siden. Det finnes få politikere som har fagkunnskap om rutebuss og hvordan de burde drives. Kompetansen ligger hos busselskapene som Tromsø for øvrig har mange av. Liberalistene vil gi disse løyve til å drive rutebuss, i motsetning til dagens ordning som kan sies å være en monopolordning med noe periodevis utskiftning/anbud. Monopoler har lav kvalitet og høy pris. Kunden har ikke noe reelt alternativ å gå til. Forbrukeren har null makt når fylkeskommunen tviholder på løyvene. Stem Liberalistene!