Nylig publiserte iTromsø et bilde av en haug med pølser i brød som var kastet i søpla på Prelaten. Årsaken var at kundene på utestedet ikke ville spise maten de hadde vært nødt til å kjøpe – og fått servert – for dermed å kunne få bestilt alkohol. Ifølge Arthur Mack forsvant 90 pølser rett i søpla på utestedet bare i løpet av en enkelt lørdag.

Fortellingene fra andre puber og barer i byen er akkurat de samme. Kundene vil ikke ha den maten de nærmest påtvinges. De går ikke på disse utestedene for å spise. Derfor ender store mengder ny og urørt mat opp med å måtte kastes. Det er så galt som det kan få blitt.

Forslaget om å lempe på regjeringens nasjonale skjenkeforbud kom fra Siv Jensen (Frp). Da hun argumenterte for en oppheving av forbudet, var eksempelet hennes at det ikke kunne være mer smittefarlig at restaurantgjester fikk seg en øl til kjøttkakemiddagen de hadde bestilt. «Det er selvfølgelig forskjell på puber, barer og restauranter og kafeer, og det er egentlig den distinksjonen jeg ber statsministeren om å gjøre», uttalte Frp-lederen i Stortinget.

Men forslaget, som med den øvrige opposisjonens hjelp ble vedtatt, inneholder ingen slike åpenbare distinksjoner. Helt generelt heter det at kommuner med lavt smittetrykk skal kunne tillate «alkoholservering i forbindelse med matservering».

Resultatet er at gjestene på byens puber og barer nå bestiller mat til alkoholen – og ikke alkohol til maten. Parodien er fullkommen.

Dersom tanken bak det nye skjenkeforslaget virkelig var at gjester skulle kunne ta seg en øl til maten, ble forslagets ordlyd særdeles klønete formulert. I stedet for at utesteder som allerede serverte mat også skulle kunne tilby alkoholholdig drikke til maten, åpnet man for at alle utesteder, også de som i utgangspunktet ikke hadde noen spisemeny, i realiteten kunne starte opp igjen alkoholskjenkingen – bare de fikk kjøpt inn noe under kategorien «mat» som de kunne videreselge sine drikkende gjester.

Resultatet er at hauger med mat ender opp som søppel, og i beste fall som kompost. Praksisen, som har tvunget seg fram som følge av slett politisk håndverk, skyldes at skjenkestedene over lang tid har vært under et ekstremt økonomisk press. Det er fullt forståelig at eierne gjør det de kan for å drive utestedene innenfor de til enhver tid gjeldende bestemmelsene, men dagens ordning harmonerer svært dårlig med Norges ønske om å være en miljøbevisst nasjon.

Man kan undre seg over hvorfor de klassiske miljøpartiene ikke reagerer langt mer høylytt på den svært lite miljøvennlige – og ærlig talt ganske så vemmelige – praksisen som har utviklet seg med å kaste store mengder urørt, servert mat i søpla. Kanskje er svaret så enkelt at det var nettopp disse partiene som, i lag med Fremskrittspartiet, sørget for denne håpløse ordningen.

Det styrker ikke smittevernet. Det undergraver folks og utelivsbransjens respekt for gjeldende regler. På toppen av det hele sitter vi tilbake med et berg av mat som kastes, for symbolikkens skyld. Den eneste løsningen på denne miseren er å endre bestemmelsen slik at kravet om å servere mat for å kunne skjenke alkohol bortfaller.