Cecilie Myrseth har blitt ny næringsminister i Støre-regjeringen. Jeg synes det er bra å få en næringsminister fra Nord-Norge, men det hjelper lite om næringslivet opplever en regjering som gjør det vanskeligere å skape arbeidsplasser og verdier i nord. NHO og Virke sin bedriftsundersøkelse fra i fjor, som viser at 8 av 10 bedriftsledere i Norge mener regjeringen fører en politikk som i svært liten eller liten grad tar hensyn til bedriftenes behov, er en kraftfull dom over regjeringens næringspolitikk. Velferden vår betales med skatteinntekter som kommer fra arbeidsplassene og verdiene som bedriftene skaper. Jo mer aktivitet bedriftene skaper, jo mer velferd får vi. Men skal vi legge til rette for at det skapes mer, må vi gjøre noe med det som bedriftene opplever som hindringer.

Det er mange saker som er viktig for næringslivet, men jeg har fem råd til hva jeg mener Cecilie Myrseth må gjøre som ny næringsminister for å få til en bedre politikk for bedriftene i landsdelen.

Det første rådet er å føre en næringspolitikk som ikke skatter bedriftene i hjel. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stått for historisk kraftige skatteøkninger, som har fått store konsekvenser for bedriftenes evne til å skape flere arbeidsplasser og gjøre nye investeringer. Det virker som at linjen til Støre-regjeringen er å sende mer av den lokale verdiskapningen til Finansdepartementet i Oslo, for å deretter kalle det for omfordeling til resten av landet etterpå.

Det er en politikk jeg er uenig i. Jeg mener at vi må bidra til at mest mulig av verdiskapningen som skjer lokalt, blir igjen lokalt, slik at vi får lokal utvikling. Derfor har Høyre foreslått lavere skatter på vanlige inntekter til folk, men også at det skal være lønnsomt å investere og gi folk en god jobb å gå til. Høyre vil ta ned økningen som regjeringen har gjort i arbeidsgiveravgiften og formuesskatten.

Det andre rådet er å effektivisere offentlig byråkrati, forenkle hverdagen til bedriftene og få ned saksbehandlingstidene. I Norge ser vi jevnt over at saksbehandlingstidene øker i offentlig sektor, og det fører til at bedriftene ikke får satt i gang prosjektene sine. Økte saksbehandlingstider kan være en kostnadsdriver, for eksempel i boligprosjekter. Det gjør også boligene dyrere for folk. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fra oppstart til vedtatt planforslag har økt med over 200 dager på bare seks år – fra 577 dager til 784 dager. Den utviklingen kan ikke fortsette.

Høyre har blant annet foreslått et forenklingspanel etter dansk modell, med omvendt bevisbyrde. Har du forslag til forenklinger av lover, forskrifter eller byråkrati skal du kunne få de vurdert av panelet. Statsforvalteren må også få mindre makt til å sette kjeppene i hjulene for bedriftene og kommunene, og vi må se nøyere på innsigelsesmyndigheten til Statsforvalteren.

Det tredje rådet er å få fart på utbyggingen av mer kraft og bedre nett. Vi kan ikke komme i en situasjon der utviklingen av landsdelen stopper opp i mangelen på det, og vi ser allerede i dag at flere bedrifter får nei til nye arbeidsplasser og investeringer som krever kraft og nett. I årene fremover kommer det til å bli enda flere om det ikke tas grep, og den raskeste og billigste måten å bygge ut ny fornybar kraft på er vindkraft. Her har også kommunene en viktig rolle med å legge til rette for areal for utbygging. Men vi må også se på andre måter å produsere kraft på, og blant annet vurdere potensialet for vindkraft til havs, kjernekraft og mer vannkraft.

Regjeringen har etter beslutningen om elektrifisering av Melkøya signalisert et eget kraftløft for Finnmark. Regjeringens beslutning om elektrifiseringen av Melkøya er derimot av en slik størrelse at det ikke påvirker bare Finnmark, men hele Nord-Norge. Det er derfor viktig at regjeringen prioriterer et kraftløft for Nord-Norge som helhet.

Det fjerde rådet er å få opp samferdselsinvesteringene. Myrseth gikk i valgkampen i 2021 kraftig på banen og lovet at byggingen av Nord-Norgebanen skulle settes i gang. For bare noen uker siden la regjeringen fram sitt forslag til ny Nasjonal transportplan. Den var skuffende. En ting er at regjeringen ikke leverer på valgløftene sine om bygging av Nord-Norgebanen, men det er veldig lite også på andre samferdselsinvesteringer. Av veiprosjektene i planen for Troms, så er det kun E6 Olderdalen til Langslett som er med i den første seksårsperioden av planen. Det er bra at det prosjektet kommer, og det har også Høyre jobbet for, men jeg mener det er god grunn til å si at dette er en regjering som tar ned ambisjonsnivået for å bygge mer og bedre infrastruktur fremover.

Jeg reagerer også på at flere store og viktige prosjekter fremover ikke er tatt med og nevnt i planen, som for eksempel Østre Malangskorridor som vil ta ned reisetiden mellom Tromsø og Bardufoss med nesten en time. Høyre tredoblet samferdselsbudsjettet da vi satt i regjering, og mange av prosjektene som regjeringen trekker fram i planen ble satt i gang av oss. Blant annet ny innfartsvei til Tromsø og ny lufthavnterminal på Tromsø Lufthavn Langnes, den første statlige tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesveier og Hålogalandsveien som er Nord-Norges største samferdselsprosjekt.

Det femte rådet er å satse mer på utdanning og forskning. Over flere år har vi sett på NHOs kompetansebarometer at to av tre bedrifter ikke har nok kompetent arbeidskraft. Det svekker konkurranseevnen til næringslivet, og hindrer videre utvikling og modernisering. Tilgangen på nok kompetent arbeidskraft er en av våre største utfordringer. Vi trenger flere og gode utdanningstilbud som imøtekommer næringslivets behov, også desentralisert. Vi vet at flere studieplasser øker sannsynligheten for at flere blir i landsdelen.

Vi må også satse mer på den næringsrettede forskningen og innovasjonen, og da må ikke regjeringen kutte ytterligere i forsknings- og innovasjonsmidler. Nord-Norge har et stort potensial for å ta lederskap i utviklingen av nye næringer for landsdelen, som for eksempel helsenæring eller marin bioøkonomi. I en tid der Forsvaret skal bygges opp på grunn av en mer urolig og usikker verden, må det også satses mer på nordnorsk forsvarsindustri.

Saken om Drytech i Tromsø, og hvordan regjeringen har håndtert den, bidrar ikke til det.