I kommunestyret er det antakelig litt ulike syn på saken, men MDG (og endel andre partier) blir å stemme mot det framlagte forslag om å godkjenne ei slik utbygging.

I 2013 ble det framlagt – og vedtatt – planer for hyttebebyggelse og næringsaktivitet i området. Mange stilte seg positive til at det skulle legges til rette for økt næringsaktivitet, og det i nær kontakt med sjøen.

Planene inneholdt pub, hotell, utleiehytter og andre etableringer som kunne styrke næringsaktiviteten i bygda. Utbyggerne hevdet at for å kunne finansiere et slikt anlegg, så måtte de også få lov til å bygge et begrenset antall fritidsboliger i strandsonen. Under sterk tvil støttet også bygda (bl.a. utviklingslaget ) dette. Dette ble så vedtatt i kommunestyret.

Så har det rent en del vatn i havet siden 2013, også i Kvaløyvågen, og nå var saken altså på nytt til behandling i kommunestyret. Planene er nokså radikalt forandret siden sist:

  • Det har vist seg vanskelig å etablere utleiehytter som kjøpes av enkeltpersoner som så har krav på seg om periodevis utleie. Utbygger ønsker derfor å omdisponere store deler av dette næringsområdet til å kunne bygge fritidsboliger i langt større omfang enn tidligere, over 50 hytter som fortsatt ligger i et område som ellers ville vært utilgjengelig pga. strandloven.

  • Næringsaktiviteten er tatt betydelig ned; så langt er det hverken hotell eller pub eller annen aktivitet i planene.

  • Byggeaktiviteten vil kreve betydelige masser for utfylling. Disse skal hentes fra en stor knaus på oversida, og det er ikke småtterier som skal tas ut. Anleggsvirksomheten fra dette kommer til å forandre området helt og aktiviteten vil foregå i lang tid. Det er også noe usikkert om hvilke konsesjonsregler som gjelder for et slikt masseuttak i gigantklassen.

Så har folket i bygda etter hvert sett at dette ikke helt blir slik man ble forespeilet. Vårt inntrykk, basert på samtaler med flere i bygda, deltakelse på møter og dialog med Utviklingslaget, er at stemninga har gått fra å være tvilende positiv til svært negativ i så godt som hele lokalsamfunnet.

De ønsker at bygda skal utvikles videre med næring og boliger (Kvaløyvågen er et av de viktigste fiskemottak i kommunen) i samspill med ei beskjeden hyttebygging; ei hyttebygging som ikke sniker seg unna de lover og regler som ellers finnes i samfunnet.

Så frykter de at man, på tross av noen svært beskjedne rekkefølgekrav, fort kan ende opp i en situasjon hvor man ender opp med en stor hytteby (nesten på linje med hva som totalt er i bygda fra før) uten noen form for næringsaktivitet.

Denne holdninga er klart og tydelig kommunisert til administrasjon og politikere i kommunen; ei samlet bygd er svært negativ til det hele.

I planene og i kommunens saksbehandling snakkes det ofte om Sommarøy-modellen, hvor man først tillot bygging av hytter som ble solgt til enkeltpersoner og hvor kjøperne hadde utleieplikt. Dette har ikke helt fungert og man har derfor oppheva utleieplikten.

Men Kvaløyvågen kan ikke sammenliknes med Sommarøya. For det første er det jo grunn til spørre om ei feilvurdering (vedtaket om utleiehytter) skal resultere i flere vedtak som direkte strir mot strandloven. For det andre så er det på Sommarøya betydelig næringsvirksomhet med hotellet og dermed er det en mye bedre balanse mellom næring og fritidshytter.

En bedre sammenlikning er med utbyggingsplanene på Arctic Center, sjøl om vi ikke trenger å ta opp den diskusjonen nok en gang. Der var det også slik at utbygger søkte om å få etablere en hytteby (som svært mange ikke ønsket) for å finansiere et anlegg (skibakke) som langt flere var positive til. Den gang sa kommunestyret nei til ei slik kopling.

Slik bør det etter vårt syn være; inngrep i natur eller lokalsamfunn bør rettferdiggjøres av at dette i seg sjøl medfører noe positivt og ikke ved at man også vedtar andre inngrep som ingen egentlig ønsker.

I denne saken har det vært snakk om at hyttebygginga er et nødvendig onde. Men det er ikke slik at hyttebygging er nødvendig for å få ønsket næringsaktivitet. I Kvaløyvågen er det i dag minst to veldrevne og solide reiselivsanlegg. De driver godt, har solid økonomi, er godt forankra i lokalsamfunnet og de har ikke solgt ei eneste hyttetomt for å komme dit de er i dag.

Det er derfor god grunn til å hevde at hyttefeltet i Kvaløyvågen er et unødvendig onde, men at utbyggerne bruker slike argumenter og presser på for at politikere skal sette vanlige lover og regler til side .

I denne saken synes vi at det er viktig å gjøre ei grundig vurdering av naturinngrep generelt og i strandsonen spesielt før man fatter vedtak. Dessuten er det svært viktig å høre på hva befolkninga i bygda sier; det er de som i framtida må leve med konsekvensene av dette.

Kvaløyvågen er et flott og livskraftig samfunn og et viktig sted for en bærekraftig utnytting - til gode for alle i kommunen - av havets utrolige og mangfoldige ressurser. La de få fortsette med det; det er det de ønsker sjøl.