Til høsten skal vi velge nye politikere til å styre landets kommuner og fylker. Folkehelse, integrering, idretts- og aktivitetstilbud, ungdomspolitikk, rus- og frafallsproblematikk og fattigdomsutfordringer er noen av sakene våre lokalpolitikere må arbeide med. Det er samtidig viktige temaer der idretten kan være en del av løsningen. Spørsmålet er derfor ikke bare hva politikerne kan gjøre for idretten, men hvordan de kan bidra til at idretten kan gjøre lokalsamfunnet bedre. Derfor utfordrer vi kandidatene i kommunene og fylkene til å fortelle hvordan de vil samarbeide med oss.
Idretten i Troms og Finnmark må få mer drahjelp fra kommunene og fylkeskommunen.
I Troms og Finnmark har vi tre viktige innsatsområder for neste valgperiode: øke idrettsaktiviteten, legge bedre til rette for å ta vare på frivilligheten som idrettens viktigste ressurs, flere og bedre idrettsanlegg. I Troms og Finnmark ser vi at disse tre henger uløselig sammen. Aktiviteten er avhengig av at frivilligheten er sterk, da de fleste av våre idrettslag er drevet 100 prosent frivillig. For å kunne ha aktivitet, er vi avhengige av å ha tilgjengelige anlegg – det er idrettens viktigste rammebetingelse.
I fylket vårt ser vi behovet for å begrense at aktiviteten hemmes av kostnader fra det offentlige. Selv om vi har mange kommuner som tilbyr gratis trening for barn og unge i kommunale anlegg, gjelder dette dessverre ikke i alle våre kommuner. Samtidig er skoleovernattinger i forbindelse med arrangementer svært vanskelig å få til, noe som presser opp den økonomiske terskelen for deltakelse. Det offentlige må stille skoler til dispensasjon og tilby gratis trening i kommunale anlegg for barn og unge.
Er det enkelt å være frivillig i 2023? Svaret er at det er krevende med alle krav fra det offentlige. Idrettslag må følge samme lovverket som profesjonelle bedrifter med mange ansatte. I tillegg er de største kommunene vanskelig å samarbeide med for idrettslagene, grunnet de mange kontaktpunktene for å møte rett instans. I Tromsø ønsker idretten en idrettssjef i kommunen som kan hjelpe dem å komme i kontakt med rett avdeling og få hjelp. Dette vil bedre hverdagen til frivilligheten.
I Troms og Finnmark har idretten bygget og driftet sine egne anlegg i større grad enn landsgjennomsnittet. Vi ser fremover at økte strømpriser og rentehevinger kan knekke ryggen på disse idrettslagene som har tatt et enormt samfunnsansvar og stor risiko for å skape folkehelse i sine kommuner. I tillegg er de avhengige av leieinntekter fra aktiviteten for å drifte. For å ikke skape et økonomisk klasseskille mellom idretter eller bydeler, foreslår idrettskretsen at kommuner gir driftsstøtte til idrettslag som eier og drifter egne anlegg – slik at de kan holde kostnadene nede for alle som skal drive aktivitet i anlegget.
Ettersom mange idrettslag fremdeles tar samfunnsansvar og bygger egne anlegg, ser vi at ventetiden på spillemidler kan komme opp mot 3 år fra første godkjente søknad. Dette må da finansieres gjennom midlertidige lån med høye renter, som totalt kan føre til at 10–15 prosent av totalkostnaden ved anlegget går til å betale renter. Harstad kommune har satt et glimrende eksempel ved å forskuttere spillemidler til idrettslag som har fått godkjent søknad og venter på utbetaling. Dette oppfordrer vi flere kommuner i Troms og Finnmark til å gjøre.
For en lokalpolitiker er det lett å se på idretten i kommunen som en utgiftspost. Driftstilskudd til idrettslagene, store utgifter til drift og vedlikehold av anlegg, investeringer i nye, for å nevne noe.
Kommunebudsjettene er stramme, og mange andre gode formål skal også ha sitt. Tenker man imidlertid mer langsiktig på det, er idrett en av de aller mest lønnsomme investeringene man kan gjøre. Et rikt idrettstilbud til befolkningen er ikke kun et gode i seg selv. Det å investere i et godt idrettstilbud, er en investering for å unngå fremtidige og langt større kostnader for kommunen. For hva koster ikke lediggang, manglende integrering, og frafall en kommune? Hver eneste som faller utenfor samfunnet eller får store helseproblemer, er en langt større kostnad enn det hadde vært å tilrettelegge for at de ble i idretten.
Kort sagt; gjennom idrettslagene blir det levert enorme verdier hver eneste dag i alle landets kommuner. God idrettspolitikk er god folkehelsepolitikk, god sosialpolitikk, god justispolitikk, god utdanningspolitikk, god kommunepolitikk, god familiepolitikk og god kulturpolitikk.
Vi tror at kommunene og idrettslagene har sammenfallende ønsker i det å nå ut til alle innbyggere med gode tilbud, men også med gode sosiale fellesskap der alle er inkludert, alle sett og alle er med.
Mange kommuner prioriterer idretten høyt. Og kommunene er idrettens aller beste venn. Norsk idrett mottar store summer fra kommunene, mye mer enn vi får over spillemidlene. Det er vi glade for, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig.
For skal idrettslagene fungere enda bedre, og gi enda større verdi til lokalsamfunnet, er de helt avhengige av å ha gode samarbeid med kommunene. Det er kommunestyre- og fylkestingsvalg 11. september, og vi har noen forventninger til kandidatene:
Sammen må vi sikre at ingen faller utenfor idrettens tilbud på grunn av foresattes økonomi.
Sammen må vi sørge for at idrettslagene tar ansvar for og klarer å rekruttere, utvikle og beholde sine medlemmer.
Sammen må vi jobbe for at de riktige idrettsanleggene blir bygget, tatt vare på og gjort tilgjengelige.
Sammen må vi sørge for at fremtidens frivillige finnes og fortsatt gløder for å gjøre en innsats for idretten og lokalsamfunnet.
Dette er idrettens saker inn i valgkampen og dette vil vi utfordre alle som ønsker å bli valgt på.
Idrettslag som kan gi mer idrett til både nye og eksisterende medlemmer, som slipper å leie halltid for å kunne gi sine idrettstilbud, og som har frivillige som opplever å bli satt pris på og som har sitt engasjement understøttet av kommunen, vil kunne gi et enda bedre idrettstilbud, nå ut litt bredere og kunne spille en enda sterkere rolle i å skape gode lokalsamfunn der folk trives.
Derfor utfordrer vi alle kandidater til kommunestyrene og til fylkeskommunen om å si klart fra hva de ønsker å gjøre for å støtte opp under idretten i sitt fylke eller i sin kommune. For vi tror at idretten kan være løsningen eller en del av løsningen på flere av de utfordringene dere kommer til å møte.