Da jeg gikk ut av videregående skole med karakteren 2 i norsk skriftlig, var jeg overbevist om at jeg ikke kunne skrive. De to siste årene på videregående hadde jeg konsekvent 2 på alle skriftlige arbeider i norskfaget, og det var ikke spesielt artig.

Jeg begynte å studere matematikk, fordi det var et fag jeg fikk til. Etter noen år hoppet jeg av realfagstudiene og søkte opptak på sykepleierutdanningen. Årsak: Jeg ønsket å jobbe med mennesker. Den gangen var det ikke karakterkrav for å komme inn. På sykepleierutdanningen lærte jeg å skrive i faget sykepleielære. Et eksempel: Bevisstløse og forvirrede personer kan ikke selv fortelle hva som feiler dem, derfor er pleiepersonellets observasjoner svært viktige. Jeg lærte å skrive hva jeg observerte og ikke mine tolkninger av det jeg observerte. Dette var ikke lært i en håndvending. Vi måtte trene og vi fikk kyndig veiledning. Resten av mitt voksne liv har jeg hatt stor nytte av å kunne uttrykke meg skriftlig.

Medikamentregning var et annet fag på sykepleierutdanningen. Dette faget fikk jeg til uten store problemer. Jeg fullførte sykepleierutdanningen og jobbet noen år som sykepleier. Deretter vendte jeg tilbake til realfagstudier og ble lærer. Jeg har jobbet i årevis som matematikklærer og som lærerutdanner i faget matematikk. Jeg vet derfor at den matematikken du trenger for å bli sykepleier, handler om å forstå begrepet proporsjonalitet. For eksempel hvis du skal blande pulver i væske ut fra et gitt forhold, så må du regne ut hvor mye du trenger av hver. Prinsippet er det samme som når du skal blande saft med vann i forholdet 1:5, men tallene er gjerne større og du må være pinlig nøyaktig.

Karakteren 3 i matematikk på videregående skole er ikke et uttrykk for at du nødvendigvis har forstått dette. Karakteren 3 kan like gjerne være et uttrykk for at du er i stand til å bruke tid på noe som ikke interesserer deg. Du får til å pugge noen formler og bruke dem slik at du får riktig svar på en viss mengde oppgaver. I sykepleierutdanningen lærer studentene å regne med medikamenter, matematikken der er plassert i en sammenheng som er relevant for sykepleiefaget.

Vi har bruk for sykepleiere som er empatiske og som kan lytte. Vi har bruk for sykepleiere som har humør og som kan samarbeide med andre yrkesgrupper. Det er vanskelig å ha opptakskrav i fagene «empati» og «samarbeid». Søkerne har på forhånd karakterer i skolefagene matematikk og norsk, derfor er det mer lettvint for myndighetene å innføre karakterkrav her.

Sykepleierutdanningen er ei veldig god utdanning der studentene lærer samarbeid og de lærer å beregne medikamenter, i tillegg til mye annet. Når du blir uteksaminert som sykepleier, så har du lært alle disse tingene på et nivå som er høyt nok til at du kan godkjennes til å gå ut i yrket.

Diskusjonen om karakterkrav blusser opp igjen nå i høst fordi det er ledige plasser på sykepleiestudiet og vi mangler sykepleiere. Karakterkravene er en av årsakene til ledige studieplasser. En annen viktig grunn til at vi mangler sykepleiere, er lønna. Under covidpandemien fikk sykepleierne applaus, men etter pandemien fikk de ikke den solide lønnsøkningen de burde fått. Jeg støtter én ting av det Erlend Svardal Bøe i Stortingets helse- og omsorgskomité sa på Dagsnytt 18 den 22. september: Vi må heve attraktiviteten til sykepleieryrket. Et viktig steg på veien mot økt attraktivitet, er å sørge for kraftig lønnsøkning.