De siste 10 årene har vært en fantastisk periode for fiskeriene i nord. Samtlige år fra og med 2014 til og med 2022 har vært rekordår for den norske fiskeflåten innenfor Råfisklagets område, med et ørlite unntak for 2019 og korona-året 2020.
Men nå skjer det et skifte og spørsmålet er om fiskeflåten, fiskeindustrien og kystsamfunnene er klare for det?
I 2014 leverte den norske fiskeflåten fangster til en samlet verdi av 8,1 milliarder kroner omregnet til kroneverdien i 2022. I 2022 hadde denne verdien økt til nesten 15,3 milliarder kroner. Den samla realverdien av de norske landingene har altså økt med 88 prosent i denne 10-års perioden.
Det finnes knapt noen perioder hvor fiskeriene har vært gjennom en slik positiv verdiutvikling som vi har sett i disse årene.
Hoveddrivkraften i denne fantastiske verdiutviklingen er en meget solid torskebestand som har medført høye fiskekvoter. Torskekvota var historisk høy i 2013, men prisene var historisk lave. Dette medførte at torsken vår kom på mange middagsfat rundt i verden og fiskerne har tjent på at torskeprisen etter det har steget jevnt og trutt i hele 10-års perioden. Den norske krona, som har svekket seg i hele perioden, har gitt et solid ekstra bidrag til verdiutviklingen i norske fiskerier.
Torsken har ikke bidratt alene. Det har vært en positiv verdiutvikling på de aller fleste fangstene i denne perioden. Kongekrabben har for eksempel økt fra en samla inflasjonskorrigert verdi på 164 millioner kr i 2014 mot 841 millioner kroner i 2022, og vi har fått inn snøkrabben som et nytt fiskeri i perioden.
Også 2023 er et godt år for fiskeflåten og Råfisklagets årsomsetning kommer til å ende på omtrent samme nivå som i 2022, da totalverdien endte på nesten 17,3 milliarder kroner inkludert de utenlandske landingene.
Hva så med årene som kommer? Vi har sett over flere år at torskekvota har vært fallende. Dette er en trend som forskerne har forutsagt og som har vært tydelig over flere år.
I 2024 er den samla torskekvota i Barentshavet på 453.000 tonn. I 2014 var den på 993.000 tonn, og vi er med andre ord på et nivå under det halve av toppårene. Torskekvota i 2024 vil være på nivå med den vi hadde i perioden 1999–2008.
For det enkelte fartøy vil torskekvota bli vesentlig redusert. Noen vil få en reduksjon på nesten 50 prosent sammenlignet med 2023. Dette får betydelige konsekvenser – ikke bare for fiskeflåten. Nedgangen i landinger får selvsagt også konsekvenser for fiskeindustrien som kjøper disse fangstene og for aktiviteten i kystsamfunnene. Fiskeindustrien vil oppleve en enda tøffere konkurranse om råstoffet når kvotene går ned.
I tillegg til nedgangen i torskekvota, blir også kvota for hyse, blåkveite og kongekrabbe vesentlig lavere enn i år. For kongekrabben kan kvotenedgangen bli på nesten 60 prosent, noe som vil bli svært merkbart for sjarkflåten på Finnmarkskysten. Heldigvis er seibestanden i god forfatning og dette fiskeriet vil etter all sannsynlighet bidra med store verdier og aktivitet i årene som kommer.
Normalt vil reduserte kvoter medføre økte priser hvis alle andre forhold er like. Men vi vet at det er dyrtid i markedene, og det finnes helt sikkert grenser for hvor langt prisene kan strekkes når mange konsumenter sliter med økonomien. Dette vil bli enda tydeligere hvis den norske krona skulle styrke seg i årene som kommer.
Samtidig vet vi at kostnadene for fiskeflåten ikke avtar framover. Høy rente, økende drivstoffpriser, høyere avgifter og omstilling i det grønne skiftet, vil utfordre lønnsomheten.
Vi står med andre ord overfor et trendskifte etter en 10-årsperiode med stadig økende verdier i fiskeriene og inn i en periode med stor sannsynlighet for verdinedgang. Det er avgjørende at hele verdikjeden forstår denne endringen og innretter seg etter den. Det er rimelig å anta at det blir en mer krevende periode for aktørene – både i fiskeflåten og i fiskeindustrien.
Samtidig er det ikke noen grunn til panikk. Verdien av fiskelandingene vil fortsatt ligge på et historisk høyt nivå i årene som kommer. Når alt går på skinner i 10 år på rad, kan det imidlertid være lett å glemme at fiskeri er ei syklisk næring hvor svingninger er det normale. Heller ikke denne gangen vokser treet inn i himmelen.