Norsk skole skal være gratis, men elever, foreldre og lærere forteller at skolen i realiteten er dyr. Skjulte kostnader, et tøyelig regelverk og manglende nasjonale retningslinjer bidrar til at barn og unge ekskluderes fra skolen.
Skolestarten nærmer seg, og med et nytt skoleår følger mange utgifter som utfordrer gratisprinsippet i skolen. Noen av kostnadene går direkte imot gratisprinsippet. Andre er ikke direkte i strid med det, fordi de blir betegnet som frivillige kostnader eller er knyttet til arrangementer i regi av foreldre etter skoletid. De kan allikevel oppleves som problematiske, og bidra til å ekskludere barn og unge fra fellesskapet.
Gratisprinsippet, slik det er formulert i opplæringsloven, er tydelig i sin tale om at all skoleaktivitet skal være gratis. Imidlertid er det mange barn og foreldre som vi i Redd Barna har snakket med, som ikke opplever det slik. Det finnes ikke nasjonale retningslinjer om hvordan gratisprinsippet skal gjennomføres i praksis. Det fører til at skoler og kommuner kan ha helt ulike tolkninger av hva som regnes som skoleaktivitet og ikke. Resultatet er at mange foreldre blir sittende med regningen for skolerelaterte utgifter.
Eksempler på ting som koster, er når elever på videregående skole må betale for dyrt utstyr til yrkesfaglig opplæring, når barneskoleelever forventes å ha med spesiell mat og utstyr til utedager, eller når foreldre står erstatningsansvarlige for nettbrett, som elever får sendt med hjem for å bruke til skolearbeid. For familier som sliter med økonomien, kan slike utgifter være veldig vanskelige å dekke.
Mange familier med dårlig råd havner dessuten i en vanskelig skvis når foreldre fordrer spennende, men dyre, aktiviteter som korps og skikurs i SFO-tiden, som helt åpenbart bidrar til å ekskludere barn på grunn av familiens økonomi.
Siden sistnevnte aktiviteter er utenfor ordinær skoletid, regnes de ikke formelt sett i strid med gratisprinsippet. Men indirekte kan slike kostnader bidra til større ulikheter i skolen og gå imot selve intensjonen i gratisprinsippet; en gratis skole for alle barn.
Nasjonale myndigheter har ansvar for å tilrettelegge for gratisprinsippet, men fylkeskommunen og kommunen har som skoleeier ansvar for å sikre at skolegangen til elevene er gratis. I tillegg har også foreldre og andre voksne rundt elevene en mulighet til å være gode rollemodeller og sikre at kostnader ikke ekskluderer elever.
Så, hvordan står det til på skolene i din kommune? Er den i tråd med intensjonen i gratisprinsippet, eller finnes det snikinnførte kostnader enten i regi av skolen eller foreldrene?
Vi har alle et ansvar for å sikre alle barn og ungdom blir inkludert på skolen og at de opplever at de har like stor betydning i fellesskapet som sine medelever, uavhengig av familiens inntekt.