Prisstigningen de siste 12 måneder for matvarer har vært på ca. 12 prosent og på kjøttvarer 13 prosent. Nå varsler kjøttindustrien et nytt prishopp på opp mot 20 prosent fra 1. februar.

Dette er dramatisk for mange forbrukere og spesielt for de med lavere og midlere inntekter, store familier og svært mange pensjonister med lave pensjoner.

Vi har ikke hatt en verre prisutvikling siden deler av 1970-årene og midten av 80-årene det vil si for ca. 50 år siden. Utviklingen den gangen resulterte i at regjeringen innførte pris- og lønnsstopp to ganger, som var et kontroversielt virkemiddel som varte i ca. to år hver gang. Senere ble det også innført meldeplikt for å begrense prisstigningen. Prisstigningen etter at pris- og lønnsstoppen ble opphevet, var dog sterk, så det var nok ikke et hensiktsmessig virkemiddel.

Det er grunn til å være alvorlig bekymret for at mange husholdninger og enkeltpersoner nå ikke vil få inntektene til å strekke til for å skaffe seg vanlige forbruksvarer som matvarer, varme og hus.

I tillegg kommer ekstreme strømpriser og sterk prisstigning ellers på alt vi kjøper i samfunnet inkludert offentlige avgifter og bompenger spesielt i Tromsø. Det er sannsynlig at køen til matsentralene og behovet for hjelpen fra Kirkens Bymisjon vil øke sterkt i tiden fremover.

Mange politikere heller dessuten bensin på prisbålet ved å øke offentlige gebyrer og avgifter mye mer enn den generelle prisstigning. I Tromsø har posisjonen gjort det ved sin økning av vann- og avløpsgebyrene og renovasjonsavgiftene med ca. 20 prosent. Også prisen på bussbilletter i Tromsø øker med 5 prosent fra 1. februar.

Kun Norges Bank prøver å dempe denne utviklingen med sine sterke rentehevninger som for mange slår urettferdig ut. Konsekvensen av dette er at myndighetene ønsker reduksjon av aktiviteten, inndragning av folks kjøpekraft og flere arbeidsledige.

Ingen reduksjon av prisstigning kan finne sted uten vesentlig økning i arbeidsledigheten. Vi har erfart det fra Norge tidligere og nå fra Storbritannia. Økte renteutgifter og høye strømpriser vil også måtte legges inn i prisene fra bedriftene. Dette vil resultere i en «administrert» prisstigning i likhet med de årlige lønnstarifforhandlingene. Dette vil resultere i en stigende pris- og lønnsspiral som kan bli enda mer ubehagelig.

Det etableres med andre ord et varig høyt prisnivå på alle varer og tjenester, noe som aldri går ned uten resesjon.

Importert prisstigning og importert kostnadsøkning kan Norge ikke forhindre, da vi ikke kan bestemme kronekursen lenger selv, men må la den svinge fritt. Det har vi sett klart de siste årene og spesielt det siste året.

De sentrale myndigheter har slik sett latt mye av kontrollen med den overordnede prisutviklingen bli overlatt til Norges Bank gjennom penge- og kredittpolitikken som kan være brutal for mange.

Subsidieringen av de norske strømprisene har vært et viktig virkemiddel til å holde de rene konsumprisene under en viss kontroll. Foreløpig vil dette vare ut 2023.

Den særegne norske landbrukspolitikken er dessuten en svært sterk pådriver for de høye matprisene.

Forbrukerne ønsker prisene ned, mens bøndene presser på for å få dem opp.

Vi har stor overproduksjon av forskjellige matvarer i Norge. Blant annet har det siden 2013 vært stor overproduksjon av egg, og bøndene har fått tilskudd på 115 kroner for hver verpehøne som har blitt tatt ut av produksjon. Vi har også hatt så mye produksjon av sau/fårekjøtt at geitekjøtt har blitt kastet. Det har også hendt at fårekjøttskrotter har blitt kjørt inn på store fryselagre og deretter sendt ut til andre land nesten gratis eller til sterkt subsidierte priser.

Likeledes har vi ikke slaktet så mye storfe på 20 år i Norge som nå. Lagrene av storfekjøtt nærmer seg nå 5.000 tonn. Vi mangler derfor ingen ting, og i et marked burde heller kjøttprisen nå gå ned.

Melk er det også for mye av, noe som har vært tilfelle i flere tiår! Men det klarte man å skjule en periode ved å eksportere Jarlsbergost inntil bøndene etablerte en kjempefabrikk i Irland. Her er det mye som kan gjøres hvis man bare vil. Viktig å få det akutte lagret av kjøtt ned ved å bruke prisene på riktig måte.

Det er betenkelig at tollbarrieren mot Sverige ser ut til ville bestå. Myndighetene ser ut til kun å ville fokusere på å kontrollere matvarekjedenes marginer. Man kan ikke tvinge marginene ned med offentlige pålegg da mye importeres både av ferdigvarer og råvarer og alt stiger i pris.

Strøm, pris og renter vil derfor være en alvorlig plage, belastning og bekymring resten av dette året for svært mange, og er en uholdbar situasjon.