Den hittil ukjente politikeren Per Vidar Kjølmoen lurer i Klassekampen på om «hasjtåken» har rammet redaksjonene som støtter Rajas holdninger til legalisering, men er det noen som famler i tåken er det han. Tåken av kunnskapsløse holdninger og selvtilfredshet. Dette er Arbeiderpartiets sommervikar på rusfeltet.

Abid Raja satte fyr på debatten om legalisering av cannabis og håpet på en saklig tone. Per Vidar Kjølmoen sin påmelding i debatten har verken vært saklig eller berikende, tvert imot. Kjølmoen tyr til stråmenn og forsøk på latterliggjøring av meningsmotstandere.

Det er noe nesten fascinerende med det nye bunnivået til Arbeiderpartiet i rusdebatten. Det ville vært humoristisk hadde det ikke vært for at dette er virkeligheten vi må forholde oss til.

Somrenes ruspolitiske talsperson for Arbeiderpartiet har i debatten om legalisering av cannabis blant annet klart å lire av seg at Solberg-regjeringens foreslåtte rusreform foreslo å avkriminalisere heroin for barn.

Det er helt greit at Kjølmoen ikke er jurist, men en må kunne forvente at en stortingsrepresentant kjenner til konseptet kriminell lavalder.

Kjølmoen vet hva han gjør. Han overser bevisst det faktum at forskning ikke støtter straff som forebyggende verktøy for rusbruk verken blant unge eller voksne, og at det var kunnskapsgrunnlaget Solberg-regjeringen la til grunn for rusreformen. Når forskningen ikke støtter hans holdninger, tyr Kjølmoen til retorikk som er ment å latterliggjøre og skremme folk fra å lytte til kunnskapen. Problemet er bare at han gjør seg selv til latter.

Kjølmoen spekulerer også i om jointen blir sendt rundt i redaksjoner som er liberal til legalisering. Dette for å diskreditere deres meninger. Folk som bruker cannabis evner ifølge Kjølmoen ikke å reflektere rundt viktige samfunnsspørsmål og må ikke tas på alvor. Med det viser han at han ikke bare mangler kunnskap, folkeskikk og selvrespekt som debatterende politiker, men han proklamerer også egne fordommer mot brukere av cannabis.

Da begynner retorikken å bli ordentlig farlig. At ruspolitisk talsperson for statsministerens parti ikke evner å holde seg for god til å fremme stigmatiserende holdninger til den største brukergruppen av illegale rusmidler i Norge skaper ikke bare mistillit, men det kan i verste fall føre til politikerforakt.

Brukere av illegale rusmidler har kjempet en lang kamp for å bli lyttet til på rusfeltet og tross rusreformens fall, har ropene gitt gjenklang hos flere partier og i rettsstaten. Ryddejobben er i gang, og til og med helseministeren har tatt til orde for å skrote de ikke-kunnskapsbaserte ruskontraktene. Kjølmoens ytringer blir derfor som kalde gufs fra fortiden.

Enda viktigere for debatten om legalisering er det at Abid Raja står fram med sin bruk av cannabis i sin ungdomstid. Det bidrar til bevissthet og nyansering om hvem en bruker av cannabis er. Det krever mot å stå fram med slikt, for Kjølmoen er ikke alene om sine fordommer, og bruk er som kjent fortsatt forbudt. Hadde Kjølmoen faktisk hatt innsikt i hvor mange som har brukt cannabis og som har klarer seg helt fint, ville han ikke bekymret seg for rusvanene til norske journalister eller politikere, for den saks skyld. Noen blir til og med statsminister og deretter sjef for NATO.

Å bekymre seg for konsekvensene av legalisering er helt legitimt. Vi trenger en god debatt med ulike syn og perspektiver for å finne gode løsninger. Det vi ikke trenger er ytringer fra politikere i maktposisjoner som fokuserer på å sverte både journalister og brukergrupper de ikke har sansen for. Et slikt debattklima er uverdig og det hele blir tragikomisk når det kommer fra et parti som ofte har klaget på tonen i rusdebatten.

Fremover håper jeg Arbeiderpartiet heller setter seg inn i hvorfor søsterpartiet deres i Tyskland nå er med på å legalisere cannabis, at Støre & co. bygger sine holdninger på kunnskap og at disse fremmes på en saklig måte. For legger man fryktretorikken og følelsene til side er det ikke vanskelig å se at avkriminalisering og legalisering med streng statlig regulering av cannabis er fornuftige måter å gå inn i fremtiden på.