Tromsø, Harstad og Senja er ikke bare tre av Nord-Norges største kommuner, men de bindes også sammen av ei enkelt hurtigbåtrute, linje nummer to.

Ordførerne i de tre kommunene har nå i sommer gått sammen om et felles samarbeid, ettersom de folkerike kommunene deler både en rekke muligheter og utfordringer, samt geografisk nærhet.

Under et samarbeidsmøte på Senja ble de tre ordførerne enig om å samarbeide om fire omforente satsningsområder: fiskerihavner, gang- og sykkelveier, fergeforbindelser og desentraliserte studietilbud.

Desentralisering av utdanning er noe Tromsø som vertskommune for universitetet bør ivre for. På sikt blir vi ikke bedre enn vi blir sammen med kommunene rundt oss. Da er utdanning det viktigste å jobbe for. Særlig lærerutdanningen bør i enda større grad tilrettelegges for at en kan ta ute i distriktene.

Nord-Norges elever presterer under landssnittet, og det er ikke hodene til elevene det er noe galt med. Derfor må vi sørge for å gi solid utdanning til lærerne som ønsker å undervise i distriktet. Det bør også være den klare beskjeden fra Tromsø-politikerne og det nye ordførerforumet.

Kommunene deler et etterslep og behov for midler til å ruste opp sine fiskerihavner. I ei tid hvor næringslivet har fått en knekk, bør politikerne se verdien av å satse på bærekraftige, sikre og tradisjonelle næringer som fiskeri.

Det er også nødvendig med økt politisk arbeid om fergeforbindelser. Det er for eksempel håpløst at fylkestinget sa nei til helårs fergeforbindelse mellom Brensholmen og Senja, til tross for at regjeringa har tilbudt seg å ta halve kostnaden i to år. Det hadde neppe skjedd med et samlet, politisk påtrykk fra de tre nevnte ordførerne.

Det er også forfriskende at gang- og sykkelstier er blant de prioriterte områdene. Alle som har syklet fra øya og ut mot Håkøya, eller mot Tomasjord, vet hvor verdifullt det er å kunne sykle utenfor de mest trafikkerte veiene på de mest sentrale trafikkårene. Det skaper trygghet for både bilister og syklister.

Samarbeid skjer best når det ikke skjer i form av formelle dagsmøter i statlig regi, på upersonlige hoteller hvor seminarpraten henger tjukt i luta. Samtidig trenger man ikke dra på inspirasjonsturer til europeiske storbyer, slik mange lokal- og regionalpolitikere hadde vane for på midten av 2000-tallet. Det kan være vel så lærerikt å dra til Senja.

Det er derfor prisverdig av ordførerne Gunnar Wilhelmsen (Tromsø), Tom-Rune Eliseussen (Senja) og Kari-Anne Opsal (Harstad) når de etablerer et samarbeid mellom de tre kommunene.