Vi, 13 fagforeninger og sammenslutninger, registrerer at Ulf Ballo, leder av tilsettingsutvalget for den nye fylkeskommunen, i leserinnlegg i iFinnmark/Nord-Norsk debatt den 25.9.19, synes det er lite hyggelig at fagforeningene kritiserer tilsettingsutvalgets arbeid. Det kan vi ikke ta ansvaret for. Det er vår plikt, på vegne av våre medlemmer, å si ifra når ting ikke blir gjort etter reglene.

Det virker som om Ballo tror at ved å lese innspill fra fagforeningene, har man opptrådt inkluderende og tatt innspillene på alvor. Det sentrale i vår kritikk er ikke hvilke ledere som nå er tilsatt. Vår kritikk handler om manglende vurdering av kandidatene, og ikke minst manglende åpenhet om vurderingene som ligger til grunn for tilsettingene. Begrunnelsen fra tilsettingsutvalget, at «man ønsker ikke å legge føringer på neste steg i prosessen» – hva enn det måtte bety, gjentas til det kjedsommelige.

Det er nå likevel slik at en utvelgelse skal begrunnes. Etter vårt syn er det tynt å si at én (eller to) av søkerne er den best kvalifiserte. Det må faktisk skrives ned hvorfor man mener det, og det må forklares hvilke vurderinger er gjort. Å gjøre søkerlisten tilgjengelig for de tillitsvalgte er ingen erstatning for dette, slik Ballo later til å tro.

Begrunnelse og rangering av kandidater er nedfelt i fylkeskommunale «Rutiner for tilsetting» og «Veileder til tilsettingsreglement», og er vanlig praksis i enhver offentlig ansettelse og burde ikke være vanskelig å forstå for en fylkeskommunal politiker.

Ballo tilbakeviser også vår påstand om at søkerne har krav på innsyn i vurderinger av seg selv og sin kompetanse, og han fremholder at utvalget har holdt seg innenfor lov og avtaleverk. Her tar Ballo tar feil, for søkerne har etter forvaltningsloven med forskrift, krav på innsyn i hvilke vurderinger som er gjort av deres kvalifikasjoner.

Men vi forstår godt at Ballo ikke vil gi søkerne innsyn, fordi vi som tillitsvalgte vet, gjennom vår tilgang til saksdokumentene, at disse vurderingene er svært mangelfulle. Vi er imidlertid bundet av taushetsplikt som tillitsvalgte og kan ikke gi et slikt innsyn til søkerne eller mediene.

Fagforeningene har ikke kritisert tilsettingsutvalget for å ikke ta hensyn til søkernes bosted eller kjønn. Vi forstår derfor ikke hvorfor Ballo bruker spalteplass på å forklare hvorfor ikke slike forhold skal vektlegges. Vi kritiserer imidlertid utvalget for ikke å gjøre vurderinger av kandidatene, både kvinner og menn.

Ballo fortsetter med å påstå at «Alle hovedsammenslutningene deltok i drøftingsmøter og fikk også komme med innspill på hvem som skulle til intervju og hvem som skulle innstilles.» Her snakker han mot bedre vitende, da våre hovedsammenslutninger ble utelukket fra denne prosessen (bortsett fra et drøftingsmøte). Det var kun tilsettingsutvalgets medlemmer som deltok i intervju og innstillingsprosess.

Ballo bruker også en tabell som skal vise hvorfor LO ble tildelt en plass i utvalget mens Akademikerne/YS-sammenslutningen ble sendt på gangen. Det Ballo unnlater å opplyse er at Akademikerne/YS samarbeidet, og det er samlet medlemstall som skal legges til grunn. I begge fylkene er det flere medlemmer i Akademikerne/YS enn det er medlemmer i LO-forbundene.

At Unio skulle ha krav på begge plassene forbeholdt tillitsvalgte, og dermed kunne «gi» den ene til LO holder ikke mål. Det er ikke slik i arbeidslivet at man tildeler utvalgsplasser etter vennskap og kjennskap, de skal i henhold til hovedavtalen tildeles etter objektive prinsipper – nemlig medlemstall.

Lederen for tilsettingsutvalget avslutter med å si at «For tilsettingsutvalget har det vært viktig å opptre redelig, ryddig og etterprøvbart i denne prosessen, da med involvering i så stor grad som mulig.»

Det er nettopp mangelen på etterprøvbarhet og involvering som er utgangspunktet for vår kritikk. Uten dette blir enhver uttalt intensjon om redelig og ryddig prosess stående igjen som tomme ord.