ALTA: Trenersparkinger er blitt et normalisert grep innenfor toppfotballen. Det er en del av dynamikken, når eiere og ledere anser at seierne kommer for sjeldent, og omgivelsene krever bedring. Det må unektelig se litt pussig ut, når svaret hver eneste gang det går dårlig, er å sparke hovedtreneren, kontra for eksempel en direktør eller styreleder.
Flere av de største trenerne både nasjonalt og internasjonalt har vært nære å få sparken. Manchester United-trener Alex Ferguson skal ha vært ett dårlig resultat unna avsettelse i 1989/90-sesongen. I Norge hadde RBK-trener Nils Arne Eggen irritert på seg store deler av spillergruppa i 1993, og det kunne endt med at han forsvant ut.
I Bodø liker de ikke å snakke så mye om det, men realiteten er at det finnes folk rundt klubben som ønsket at Kjetil Knutsen og Glimt skulle skille lag så sent som høsten 2018. Glimt var i nedrykksstriden mye av året, og i sin første sesong som hovedtrener hadde Knutsen ikke overbevist mange nok. Plassen ble berget, og året etter tok laget sølv.
Oppe i Finnmark sist onsdag var de obligatoriske intervjuene var unnagjort, og en snau halvtime hadde passert siden TIL hadde slått ut hjemmelaget Alta i den tredje cuprunden. Utenfor Finnmarkshallen sto den kledelig røde TIL-bussen klar for å kjøre spillerne og trenerne hjem til Tromsø til en ankomst midt på natta.
Hovedtrener Gaute Helstrup brukte tiden effektivt før avgang. Samtalene med journalistene ble fulgt opp av å ta seg en prat med flere av spillerne. Klisjeen om at «alt ligger i detaljene» er mildt sagt noe som stemmer, så også med tanke på hvordan Helstrup styrer TIL om dagen.
Detaljene er avgjørende i hvorfor TIL, uten spesielt mye oppmerksomhet utenfra, har havnet i tetstriden i Eliteserien. Selv om noen av oss utenfor klubben spøker med at TIL må ha fem seire på de siste 21 kampene for å berge plassen, er det ikke der klubben vil havne. Endelig kan de som følger Gutan faktisk se oppover på tabellen.
Uvanlig for TIL det siste tiåret, og uvanlig for en fotballby som har sett at forventningene har blitt bygget ned sammen med økonomien over tid. Ikke noe vi kan være bekjent av, altså.
I august for snaut to år siden var situasjonen en helt annen for både Helstrup og TIL. Også den gangen reiste de til Alta for å spille cupkamp. Helstrup var i sin første sesong i Eliteserien, og hadde fått en resultatmessig svak start.
Sju tap på de første 13 seriekampene og kvalikplass med bare tre poeng ned til sisteplass betydde at diskusjonen rundt TIL-trenerens fremtid gikk rundt kafébord i byen. Dette året vant TIL heller ikke hjemme før i oktober. Jeg har hørt om stadion-gjengere som ikke ville gå på Alfheim før Helstrup var fjernet.
I Alta tapte TIL 1–3 mot blant annet Tore Reginiussen og Morten Gamst Pedersen, noe som bare gjorde nedturen enda mer surrealistisk. Noen grep hadde allerede blitt planlagt, men tapet gjorde at det foregikk utstrakt møtevirksomhet anført av TIL-ledelsen.
Vi i pressen liker å kalle slike treff for krisemøter, men skal man tro interne aktører i klubben var aldri Helstrups posisjon truet, selv om han var inne på teppet. Sett i etterkant har jeg dannet meg et inntrykk av at det likevel var akkurat denne perioden, i etterkant av Alta-kampen, at TIL har vært nærmest å vurdere en treneravsettelse av den da uprøvde elitetreneren.
– Vi var ikke på en kjempegod plass, erkjenner Helstrup, da vi snakket om det for noen dager siden.
Dette skjedde dessuten i en klubb hvor Agnar Christensen (2013), Steinar Nilsen (2015), Bård Flovik (2017) og Simo Valakari (2020) hadde fått sparken, og det var skapt en kultur for å avsette toppsjefen for det sportslige når resultatene ikke var gode nok. Underholdende på sin måte, men alt annet enn bra, når noe vedvarende skal bygges.
Tilbake ut på høsten i 2021 skrev jeg en del om at tidligere lederregimer kunne hentet inn en ny trener. Det nåværende regimet ville i stedet hjelpe Helstrup blant annet gjennom å knytte profilene Tom Høgli og Sigurd Rushfeldt tettere rundt A-laget.
I august, kort tid etter Alta-kampen, kom dessuten spillertrioen Sakarias Opsahl, Christophe Psyche og Zdenek Ondrasek til Tromsø, kombinert med at Runar Espejord ble skadefri. Ikke ubetydelig hjelp med andre ord. Ei heller satt TIL på en økonomi der kostnaden på en ny trener var noe de ville bruke penger på.
For Helstrup kom en livreddende seier bare noen dager etterpå, da Anders Jenssen headet inn 3–2 på overtid borte mot Mjøndalen, og kickstartet en sterk høst.
Kontrasten fra for to år siden, da Helstrup sist var i Alta med TIL, er påtakelig. Der posisjonen var diskutert, er det nå helt andre aspekter som diskuteres.
iTromsø har fått opplyst at dersom Kjetil Rekdal skulle forsvunnet ut av RBK, da det brant under beina på han nylig, ville Gaute Helstrup vært en av de fremste kandidatene, sammen med blant annet Hammarby-trener Marti Cifuentes.
Når det gjelder Bodø/Glimt er vennskapet, han har med Glimt-leder Aasmund Bjørkan godt kjent. Skulle Kjetil Knutsen, som nylig er blitt lenket til Ajax, forsvinne, sier det seg selv at de vil vurdere Helstrup.
Selv vet TIL-treneren at seiere kan erstattes av tap. Han sier at «vi er veldig ydmyke til det vi har gjort nå, og kunne hatt stang ut». En klok holdning i en resultatavhengig bransje, der trenerne ofte er godt gasjerte fordi arbeidsfremtiden er så usikker som den er.
At TIL, i hvert fall i dette tilfellet, distanserte seg fra sparkesyken som har herjet i Tromsø, har satt Helstrup og klubben inn i noe uvant og pussig. Toppstrid i Eliteserien, tror jeg de kaller det lenger sør.