En ordentlig promenade for Tromsø er ingen ny tanke og mange har i årevis forøkt å få dette realisert. Likevel ser vi i dag at dagens vei ved sjøkanten i Tromsø har et stort forbedringspotensial. Dette forbedringspotensialet har jeg som mange andre tydelig sett og jeg gikk derfor i forrige uke og lanserte mine tanker, visjoner, og drømmer om hva vi kan gjøre for å løfte dette viktig område for byens befolkning.

Responsen etter dette har vært enorm og ubetinget positiv med noen få unntak. Vi er mange som ønsker å gjøre adkomsten langs sjøkanten bedre, som ser mulighetene som ligger i området, og som ønsker å samarbeide med de kommende offentlige og private utbyggingen slik at området får et løft. Det at området under utbyggingen av Strandkanten ikke ble slik som vi dag hadde håpet på, mener jeg ikke kan aksepteres som et argument for at det da også må være sånn.

De gamle tankene om få på plass en promenade for Tromsø kan videreføres av de nye og i en ny tid. En tid der vi legger til rette for syklende, gående, for barn, for unge, for seniorer og for alle andre som ønsker å bruke området. Gjennom moderne byutvikling i samarbeid med berørte gårdeiere, beboere og aktører kan man løfte området slik at det blir mer tilgjengelig for byens befolkning.

Dette har gjennom systematisk arbeid og satsing vist seg mulig både i det offentlige Tromsømarka-prosjektet og også i det private byggeprosjektet Vervet. I sist nevnte har man transformert et helt industriområde som tidligere var svært lukket for offentligheten til en levende bydel med svært høye kvaliteter og som har blitt et av Norges mest spennende boligprosjekter.

Begge disse prosjektene viser at det er mulig. At ting kan bli bedre og at de gamle tankene kan bygges videre på av de nye.

Det er sjelden kost å lansere nye tanker, prosjekter og visjonær i Tromsø uten at motkreftene møter dette med negativitet. Akkurat dette gjør Rødts nye ordførerkandidat Peder Joakimsen i et leserinnlegg som kommentar til mitt utspill. Med åpningen «Vi tenkte først at Nordlys hadde etablert et eget lavterskeltilbud for valgkamputspill fra Tromsø Høyre, da 2.-kandidat Sebastian Henriksen presenterte Høyres promenadeforslag.»

Jeg har sjeldent opplevde et innlegg med en sterkere åpning av hersketeknikk enn dette. Hva om vi heller i fellesskap kunne se på hva dette prosjektet bør inneholde? Hva vi kan skape? Fremfor en slik tilnærming mot en ung mann som kun har et ønske om å bidra til utviklingen av Tromsø.

Joakimsen fortsetter med å påpeke at Høyre i nesten samtlige saker har vært positive til nye utbygginger. Det er helt riktig og noe vi er glade for. Tromsø har landes nest høyeste boligpriser og boligbyggingen som har vært i Tromsø siden finanskrisen i 2008 har vært helt nødvendig for å sikre nok boliger til folk. Det vil vi fortsette med og i samarbeid med private aktører skape og stille krav til gode boligområder som legger til rette for aktivitet, folkehelse, bolyst og sosiale møteplasser for alle.

Etter nærmere 10 år som folkevalgt har jeg savnet politikere fra alle parti med ambisjoner, visjoner og gjennomføringskraft. Tromsø har de siste 20 årene med ett unntak vært styrt av Arbeiderpartiet. I samme periode har det skjedd lite i våre bydeler, i distriktene og behovene innenfor helse og omsorg fortsetter å øke enormt i omfang.

I denne perioden har åpningsreplikken fra Senterpartiet og Arbeiderparti ledelsen i Byutviklingsvalget og Kommunestyret vært «Vi syns dette er en vanskelig sak», med en slik tilnærming blir ting vanskelig. Vi som politikere må heller se mulighetene som ligger i prosjektene og ikke kun begrensninger som tapper både private og ideelle aktører for håp omkring deres prosjekter.

Jeg er vokst opp med historiene om Erlend Rian, Tor Zachariassen, Gunnar Pedersen, Bru-Kjeldsen, Brødrene Jakobsen og andre modige visjonære politikere og innbyggere som turte å ha ambisjoner og visjoner på vegne av byen sin.

Disse personene søkte samarbeid om de store løftene for Tromsø og lot seg ikke begrense av gamle tanker eller negativitet. Som ung Tromsø-væring finner jeg dette ekstremt inspirerende og nekter å tro det er for sent å få på plass en skikkelig promenade for byens befolkning!

Alle de viktige politiske kampene har vært ledet av folk som nektet å akseptere at ting var slik som de var. Som nektet at det var for sent og som kjempet videre. Det har gitt oss de rettigheten vi i dag har, det samfunnet vi lever i og de livene vi i dag får leve.

Vi må derfor tro det aldri er for sent!