Bildet av Renate Larsen og Anette Trettebergstuen sammen i badestampen, som har gått som en farsott i lokale og nasjonale medier gjennom helgen, sier i grunnen alt som trengs sies om hvorfor Trettebergstuen ble nødt til å gå av som statsråd, og hvorfor Larsen ble fratatt styrevervet hun ble tildelt av sin mektige venninne.

«Fem tette, for tiden ikledd badehette», var bildeteksten som fulgte Trettebergstuens Facebook-post en vinterdag i 2019. Bildet viser de to venninnene i lystig lag sammen med resten av de mektige medlemmene av kvinneklubben «Stampen». Tidligere Ap-ordfører i Tromsø, Kristin Røymo, er den som stiller med stamp i Ersfjorden. Hun er nå fylkesdirektør for NAV Troms og Finnmark.

Videre finner vi Troms Aps listetopp til Stortinget, stortingsrepresentant og nestleder for helse- og omsorgskomiteen, Cecilie Myrseth, samt Anne Marit Bjørnflaten, statssekretær i næringsdepartementet for samme parti, og for øvrig kona til nåværende Ap-ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen.

Dette er bare ett av flere bilder av venninneturer som overstrømmer Facebook-profilene til de fem kvinnene. Det er ingen ting fordekt med deres vennskap, de roser og heier hverandre fram i full offentlighet. Det er i seg selv helt greit, og en ganske typisk måte kvinner med maktambisjoner «slår» seg selv opp og fram: Transaksjoner av overstrømmende ros, kyss, klapp og klem til bruk av selvfremstillingen som noen som er «inne» og i skuddet.

I tillegg til å være en venninnegjeng, er det også et kvinnelig ledernettverk som kan virke like eksklusivt, og utvikle like ekskluderende mekanismer, som menn i Gutteklubben Grei – for ikke å nevne vår lokale variant, Gutteklubben Kuken. Ser man på den lange listen av styreverv eksempelvis Renate Larsen innehar, kan en ta seg i å lure på hvor snever kretsen man leter etter offentlige styremedlemmer i, faktisk er. Ved årsskiftet var hun registrert med ti ulike styreroller, til en totalsum som tilsvarer en god direktørlønn.

I badestampen driver disse kvinnene både butikk og politikk sammen. I tillegg til å drive en oppstartsbedrift innen tareoppdrett med Bjørnflaten, innehar Larsen godt betalte verv i både Helse Nord, Bane NOR og for en stakket stund altså Den Norske Opera og Ballett.

Kvinneklubber er i grunnen like problematiske som gutteklubber. Det går imidlertid fra ugreit til riv ruskende galt når venninnepraten, med eller uten hvitvin og badevann, slår over i tilforlatelige spørsmål og transaksjoner av typen «har du kapasitet til å ta flere styreverv?».

Det var nemlig nettopp det Trettebergstuen gjorde på nyåret i år, hvorpå Larsen takket ja. På senvinteren ble hun så kontaktet av departementet med invitasjonen til å bli vurdert som kandidat til flere styreverv. Denne måneden fikk hun det, i Operaen, et verv med en årlig verdi på over 86.000 kroner. Et verv Larsen er påtenkt til i kraft av å være Trettebergstuens gode venninne.

Mye er sagt om Anette Trettebergstuens manglende forståelse av, eller respekt for, meningen med habilitetsregelverket. Men selv om det er helt klart at statsråden er den som har ansvaret for å skjøtte sitt verv med den integritet som forventes og kreves i det norske demokratiet, så er det ikke dermed sagt at Renate Larsen er uten ansvar her, enn si skyld.

Det er derfor ganske misvisende når iTromsø på forsiden av mandagens avis skriver at Renate Larsen «Ble trukket inn i saken som felte kulturministeren». Hun har på alle måter plasket ut i det selv, med åpne øyne. Og det er slett ikke en uviktig detalj eller presisering: Larsen har nemlig, som nevnt, allerede flere tunge, offentlige styreverv der skattepenger i millionersklassen, for ikke å si milliardklassen, håndteres.

Tildelingen av vervet i operaen gjør at det nå sås tvil om legitimiteten til Larsens andre verv – og om hun er skikket til å inneha dem. Spørsmålene vil reise seg: Har hun fått vervet i kraft av sin kompetanse, eller i kraft av å være noens venninne? Hvor godt virker egentlig hennes moralske kompass, i viktige avgjørelser for de ulike foretakene?

En av de viktigste prosessene som skjer i Nord-Norge for tiden, nemlig den storstilte nedskjæringsprosessen i landsdelens sykehus, er Larsens oppgave å sikre at går riktig for seg – som styreleder i Helse Nord. Det er allerede opprivende, og verre skal det bli. I denne situasjonen er det ekstra viktig at innbyggerne kan ha tillit til ledernes integritet.

Særlig fordi Larsen kom inn som styreleder i Helse Nord på grunn av en habilitetsskandale. Tidligere styreleder Marianne Telle måtte trekke seg fra vervet fordi hun solgte konsulenttjenester fra eget selskap til helseforetaket hun ledet. Nå har vi altså en styreleder som skal avgjøre skjebnen til nordnorske sykehus, som takker ja til godt betalte verv fra sin mektige venninne.

Denne saken setter så store spørsmålstegn ved også Renate Larsens dømmekraft, at alle hennes offentlige styreverv bør granskes.