Med floskler om «bærekraft» og «løsing av boligmangelen» skal Strandvegen 8 med utfylling i sjøen og høye betongkasser oppå legitimeres.
I dette tilfelle er det datterselskapet Strandvegen 8 Utvikling AS som er utbygger. Et aksjeselskap hvor 100 prosent av aksjene er eid av Tromsø kommune, og dermed indirekte av Tromsøs befolkning.
Satt på spissen blir også Tromsø kommune utbygger og saksbehandler i egen sak.
Ifølge selskapet er formålet med prosjektet «bærekraftig byutvikling» og «økonomisk avkastning».
Det kommer ikke som noe sjokk at kommunen tørster etter inntekter etter at kommunestyret trampet i klaveret og nå sitter igjen med over en kvart milliard i minus.
Med en katastrofe skal en annen katastrofe løses – skulle man trodd ordfører Gunnar Wilhelmsen og eiendomsutvikler Andreas Willumsen.
I prosjektet planlegges byggene å utgjøre 10–12 etasjer. For referanse utgjør den over 40 meter høye Grøssmedalje-vinneren Moxy også 11 etasjer.
Den «bærekraftige byutviklingen» innebærer riving av to bygg på den gjeldende tomten, samt utfylling i sjøen. I planinitiativet er formålet å utvikle et «levende byområde» med bolig, næring og offentlige tjenester.
Herunder skal:
– 50 000 m² BRA brukes til næring/hotell – 50 000 m² BRA skal brukes til bolig – 10 000 m² BRA skal brukes til offentlig tjenesteyting (kultur).
Dermed lander regnestykket på minst 110.000 m² BRA. Tomten utgjør per nå 46 dekar på land. Altså er planen å fylle ut sjøen med minst 64 dekar, hvilket ikke kan sies å være beskjedent.
Det er underlig at utfyllingen vil finne sted i den allerede trangeste delen av sundet. Statens kartverk har kartlagt Tromsøysundet og slått fast at strømmen er sterkest akkurat her. En utfylling vil bidra til enda smalere sund og dermed enda sterkere strøm.
I et så stort prosjekt bør det være ingen unntak fra å foreta lokalklimavurderinger i forkant av vedtaket. Sjøkanten er allerede et forholdsvis vindeksponert område.
Gjennomføres det lokalklimavurderinger i denne saken, vil det være få holdepunkter for å faktisk føre opp prosjektet slik det nå ser ut. Spesialist på lokalklima og vindforhold på bakkeplan Hanne Jonassen hos Asplan Viak har uttalt at høye bygg medfører ubehagelige vindforhold på bakkeplan.
I prosjektrapport 389–2005 om bygg i snørike områder slås det fast at høye bygninger medfører hardere værklima på bakkenivå med sterk vind og mer snøpartikler i luften.
Man får neppe et «levende byområde» hvis man kveler bymiljøet på bakkenivå med vindproduserende blokker.
På selveste midtsommeraften ligger solen i Tromsø på 44 grader over horisonten på det høyeste. I slutten av september vil et bygg på 12 etasjer kaste en skygge på 750 meter. I oktober vil bygget kaste skygge på det dobbelte, altså 1,5 km.
Arkitektprofessor Øyvind Aschehoug presiserer at skyggeproblematikken blir større jo lenger nord en kommer, og desto lavere solen står på himmelen. At denne problematikken ikke automatisk tas høyde for i kraft av «bærekraftig byutvikling» henger ikke på greip.
I Norge stilles det et grunnleggende krav til luft og lys rundt byggene. Disse kravene tillater derfor ikke tettbygging av høye bygg. Høye bygg nødvendiggjør derfor større, tomme tomtearealer rundt seg.
Høyblokker er derfor ikke løsningen på boligmangelen. Selv Plan- og bygningsetaten har erkjent at det bare er i spesielle situasjoner, med hele byplaner anlagt for skyskrapere, at man får høyere tetthet med høyblokker enn med alminnelig kvartalsstruktur.
Det funker altså ikke å bygge høyere for å øke tettheten. Dette gjenspeiles i at lamellbydelen Løren i Oslo med 7 etasjer i snitt har lavere befolkningstetthet enn Grünerløkka med kvartalsstruktur på 3–4 etasjer og færrest høyhus.
Hålogaland Teater er bestemt å være Troms sitt fylkestusenårssted. Dersom en ser nærmere på skissene som er presentert av prosjektet, ser man at fylkestusenårsstedet er planlagt bygd igjen av monstrositeter høyere enn det selv.
Daglig leder i Strandvegen 8 Utvikling AS, Andreas Bøifot, har uttalt at «teateret er en viktig institusjon for kulturlivet i Tromsø, og det burde videreutvikles, jeg tror dette prosjektet vil bidra til det».
Å tro kan man gjøre i kirken. Hvis man virkelig er ute etter å videreutvikle teateret som institusjon for kulturlivet og mangfoldet i byen, burde man kanskje unngå å gjemme institusjonen bort i skyggen av alminnelige betongblokker.
Strandvegen prosjektet er i dag omtalt som et feilet konsept. Det som skulle bli til en forlengelse av sentrum endte opp som en drabantby, kvelt for liv, næring og arbeidsplasser. Med Skir ble det også gitt lovnader om gode byrom med koselige kafeer, noe det på mystisk vis ikke ble noe av.
Eksemplene er mange, og Tromsø kommune må vise at de tar lærdom av mislykkede prosjekter og bygge en faktisk forlengelse av sentrum som både er attraktivt estetisk og funksjonelt.
Nordlys foretok en meningsmåling om prosjektet hvor 83 prosent av de som stemte stilte seg bak at prosjektet er «altfor stort og tett» og at «prosjektet bør reduseres kraftig». Kun 17 prosent av stemmene gikk til alternativet om at det ser ut som et godt prosjekt.
Også naboene til prosjektet er svært kritiske og uttrykker sterk misnøye med prosjektet. I sin helhet er det kun utbygger selv som stiller seg positivt til prosjektet, noe som ikke kan være en tilfeldighet.
Hva med å heller legge til rette for at teateret blir et enda bedre samlingspunkt i byen? Arkitektstudent Nathan Andrews har tegnet et forslag hvor tomten rundt teateret gjøres om til strandpromenade og offentlig sjøbad.