Det å gå på søndagstur er et norsk fenomen som utlendinger flest ikke skjønner mye av. Hva er denne søndagsturen dere prater om? Hvorfor gjør dere det?
Da jeg var på en av mine mange besøk i Portugal forsøkte jeg å få portugiserne med på søndagstur. Først da skjønte jeg hvorfor ikke dette var like lukrativ som i Norge.
Der var det blokk på blokk og motorvei på motorvei. Lite å se på og absolutt ingen ro. Der måtte vi kjøre mil på mil for å komme oss utenfor den urbane infrastrukturen, og hva møtte vi da? Mer motorvei, lite natur og absolutt ingen vedlikehold.
I Folkeparken har Perspektivet museum tatt naturen til nytte for å skape det lille ekstra. Fjellene strekker seg høyt til himmels på den andre siden av fjorden, mens vannet glitrer om kamp med solstrålene. I naustet synger Pavarotti for full hals mens fiskestrømmen svømmer om kapp til Italia.
Man trenger imidlertid ikke å dra helt til Sydspissen for å finne den ultimate naturopplevelsen. Vi er så heldige å ha en vakker natur rett utenfor dørstokken. Ikke alle er like flink til å benytte seg av mulighetene naturen byr på, og jeg er den første til å innrømme at mange søndager går bort foran TV-skjermen.
Det er da vi må minne på hverandre hvor heldige vi egentlig er.
