Boligsparing for ungdom (BSU) er en ordning som ble etablert i forbindelse med en skattereform i 1992, og er en sparetjeneste de norske bankene har kunnet tilby kunder under 33 år å benytte seg av. I 30 år har den vært til stor hjelp for mange unge mennesker i etableringsfasen i Norge.

Frem til året man fyller 33, har de som ikke eier bolig kunnet opprette en BSU-konto, der skattefradraget på 20 prosent av innskuddene har vært gulroten. De skattemessige fordelene måtte utelukkende investeres i bolig, ellers mistet man skattefordelene.

Fra og med 2023 er altså denne fordelen halvert, til 10 prosent. Med et satt maksbeløpet på 27.500 kroner, kunne man fram til i år få 5500 kroner i skattefradrag. Over nyttår er dette redusert til 2.750 kroner.

Regjeringen har anslått at dette grepet vil kunne spare staten for mer enn 600 millioner kroner i årlige utgifter, og det er liksom den store gevinsten man skal hente inn ved å innskrenke ordningen. Dette virker som et merkelig og unødvendig tiltak.

Det er stadig færre i etableringsfasen som er i stand til å komme seg inn på boligmarkedet, ikke minst i en kommune som Tromsø. Den såkalte sykepleierindeksen, som måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe, er en god indikator på hvordan markedet står.

I vår kommune, som attpåtil sliter med å rekruttere nok sykepleiere, er det nesten bare litt over ti prosent tilgjengelig av boliger for dem som har en inntekt lik snittlønnen til sykepleiere (575.000 kr). Situasjonen er dramatisk, på mange plan. I tillegg øker den private gjelden i befolkningen, etter mange år med svært høye boligpriser og lave renter.

I et slikt klima er det ikke til å skjønne at regjeringen nå bestemmer seg for å spare statskassa for 600 millioner, ved å halvere BSU-fordelene for unge mennesker som ønsker å spare til bolig. Det gir heller ingen mening at delforklaringen for grepet er at det først og fremst er unge med rike foreldre som har råd til å benytte seg av ordningen.

For dem som har lav inntekt, og ikke har godt bemidlede foresatte, kommer et skattefradrag på 5.500 kroner godt med. At det også er et øvre tak for innskudd på 27.500 kr, forhindrer dessuten at de med mye penger bare kan sprøyte inn så mye de vil.

Dessverre vil regjeringspartiene og SV med dette grepet gjøre det enda vanskeligere for unge å spare opp tilstrekkelig egenkapital for å komme inn på et allerede dårlig fungerende boligmarked. Gjennom hele etterkrigstiden har det vært et omforent politisk mål at folk flest skal ha mulighet til å eie sin egen bolig. Dette målet, som er i tråd med regjeringens uttalte boligpolitikk, er nå i ferd med å svekkes ytterligere.