En uheldig, pinlig og flau situasjon som vi skulle ha vært foruten!

Det kan være mange årsaker til at denne situasjonen oppsto, men det endelige ansvaret er det få om, og spesielt det politiske ansvaret er klart – det har den politiske posisjonen. Saken viser også en betydelig økonomisk faglig og administrativ svakhet. Størrelsen på avviket i denne saken gjør den ekstra graverende og ubekvem.

En kommune kan ikke sammenlignes med et hvilket som helst børsnotert selskap, til det er virksomhetstypen og tjenesteomfanget for ulikt, men økonomistyringen og oppfølgningen er viktigere fordi det er skattebetalernes penger kommunen forvalter.

Mange av kommunens innbyggere er nå med rette bekymret for virkningen av de tiltak som må iverksettes for å rette opp i den økonomiske situasjonen i kommunen og for å dekke inn underskuddet som er belastet disposisjonsfondet.

Det beklagelige er at vi var kommet langt ut i det nye året uten at størrelsen på avviket ble oppdaget og meddelt beslutningstakerne tidsnok for å kunne beslutte tiltak. Konsekvensen er at situasjonen er blitt verre og mer omfattende enn den hadde behøvd å bli om dette hadde blitt kjent før. Her har blant annet budsjettrapportering og budsjettoppfølgning vært for dårlig. Budsjettoverskridelser på utgifter skal ikke kunne skje uten aksept av kompetent organ.

God, regelmessig og tett periodevis økonomisk rapportering, virksomhetsstyring og oppfølgning på alle nivå skal forhindre slike overraskelser og avvik som regnskapsresultatet for Tromsø kommune viste for 2023.

På toppen av det hele er deler av forutsetningene for budsjettet feil både for 2024 og langtidsbudsjettet. Ganske uforståelig og uakseptabelt og noe som ikke stemmer. Vedtatt budsjett for 2024 og langtidsbudsjettet er svært sårbart, og i realiteten et balanseresultat for netto driftsresultat med de forutsetninger som er langt inn. Noen av forutsetningene er optimistiske og urealistiske, og er lagt inn for å pynte på en svak økonomisk situasjon. Dette vil måtte justeres i budsjettrevideringen i vår og i tiltaksplanen som skal utarbeides.

Det man kan håpe på er en sterk inntektsøkning ved en større tilskuddsramme til kommunesektoren ved revidert statsbudsjett senere i vår.

På kommunestyremøtet 20. desember 2023 påpekte undertegnede at det lå an til et negativt netto driftsresultat på 96 millioner, men det ble bortforklart og avvist. Det endelige resultatet ble enda verre med negativt netto driftsresultat på minus 267 millioner kroner, noe som i sin helhet måtte dekkes av disposisjonsfondet. Alvoret og den negative utviklingen ville man da ikke innse eller forstå.

I tillegg viser det seg etter uttalelser fra Kommunaldepartementet at 0- avdrag på tomtelån og overførsel fra Tromsø Havn ikke kan tilpasses budsjettet for 2024 og årene etter.

Havnestyret hadde heller ikke hadde innstilt overfor kommunestyret i denne saken.

Poenget er at budsjettet for 2024 og langtidsbudsjettet er urealistisk og må gjennom enn større revisjon i vår enn normalt og behandles helt på nytt med endrede forutsetninger.

Resultatet av det ureviderte regnskapet viser at disposisjonsfondet var på 72 millioner kroner etter salderingen per 31.12.23, og det er nå grunn til å frykte at store deler av resten av fondet er brukt opp innen vi får iverksatt tiltak som gir betydelige forbedringseffekter.

På grunn svakheter i beslutningsgrunnlaget for budsjetteringen og langtidsbudsjettet, ble det åpenbart lagt inn kostnadsbruk og besluttet investeringer som ikke skulle ha vært gjort, og hvor flere ikke kan gjennomføres og bør strykes eller i beste fall utsettes.

Kommunen har ikke tilstrekkelig egenkapital å anvende i større investeringer og fremtidig gjeldbetjeningsevne er sterkt svekket for nye lån de nærmeste årene.

Dette er en situasjon som jeg er svært ubekvem med!

Kommunens økonomiske handlingsrom er betydelig svekket, og det er åpenbart at når utgiftene må reduseres, vil dette merkes av alle innbyggere i kommunen ved at de kommunale tjenestene må bli redusert både i omfang og i kvalitet. Omstillingen/omorganiseringen, det vil si personalreduksjonen og kostnadstilpasningene, må skje hurtigere og i større grad enn det ellers ville ha vært nødvendig hadde vi vært klar over situasjonen tidligere.

Det kan også være andre forhold både i regnskapet og budsjettet som vil kreve ytterligere forklaringer, nærmere vurderinger og tjenestetilpasninger.

Tidligere har det vært perioder hvor det har vært regelmessige regnskapsrapporteringer til formannskapet som er kommunens økonomistyre. Dette har ikke vært praktisert i det siste uvisst av hvilken grunn.

Det uheldige er at omstillingen og tiltakene derfor vil måtte bli mere omfattende og drastiske enn de ellers ville ha måttet bli hvis vi ikke hadde drevet så lenge i en underdekningssituasjon. I praksis vil det bety at før budsjettet vil bli revidert og relevante tiltak besluttet og iverksatt, så vil minst de 5–6 første måneder være gått. Da er det i beste fall bare 6 måneder igjen av året og gi begrenset virkning.

Situasjonen for Tromsø kommune er etter min oppfatning så krevende at når tiltak skal besluttes og iverksettes, må det legges opp til et bredt politisk forlik både om målsetting og tiltak.