Etter nyttår vil ikke UNN lenger gi ut opplysninger om skadeomfang knyttet til ulykker. Fraværet av nøktern og korrekt informasjon vil dessverre bare gi enda større rom for spekulasjoner og ryktespredning.
Ved sykehusene i Helse nord har man til nå, via de redaktørstyrte mediene, opplyst om tilstanden til pasienter som kommer inn etter ulykker og andre alvorlige hendelser i det offentlige rom. Dette har – selvfølgelig – vært informasjon i høyst anonymisert form.
Nå velger imidlertid Helse nord å følge samme praksis som Helse vest for alle sine sykehus, der man i lengre tid har nektet å opplyse offentligheten om tilstanden til pasienter i slike saker. Vi snakker da om opplysninger definert gjennom skadegradene «lettere skader», «alvorlige skader» og «livstruende skader», samt informasjon om kjønn og aldersgruppe.
Ulykker og alvorlige hendelser som skjer i det offentlige rom, som for eksempel husbranner og trafikkulykker, har en åpenbar offentlig interesse. Selv om slike akutte hendelser kan oppleves dypt alvorlig på et personlig plan, er de likevel ikke utelukkende en privatsak – nettopp fordi de utspiller seg i det offentlige rom.
I så måte er de en del av det offentlige ordskiftet, der de gjennom de redaktørstyrte mediene også kan ses i en videre samfunnsmessig sammenheng, eksempelvis med kritiske spørsmål rundt tilstrekkelig prioritering av veitrafikksikkerhet og brannvern, eller om behovet for bedre rutiner, regler og politiske prioriteringer.
At informasjonsbehovet i lokalsamfunnet er stort og berettiget når alvorlige hendelser oppstår, kan det ikke herske tvil om. For de aller fleste utgjør informasjon om hvorvidt en ulykke har resultert i mindre personskader eller livstruende skader, også en vesentlig forskjell. Til nå er alvorlighetsgraden av, og oppmerksomheten rundt, ulykker naturlig blitt vektet avhengig av skadeomfang for de involverte, både av mediene og av leserne.
Derfor er det problematisk at Helse nord ikke lenger vil bidra inn i samfunnsdebatten med kvalifisert, nøktern og anonymisert informasjon etter ulykker i det offentlige rom. Begrunnelsen deres er, så vidt vi forstår, en tanke om at alle pasienter har rett til vern mot spredning av opplysninger om personlige og helsemessige forhold.
Som begrunnelse oppgir de at det i dagens informasjonssamfunn «er stor sannsynlighet for å kunne identifisere en person som følge av muligheten for å sammenstille opplysninger fra politiet, offentlige registre, informasjon i mediene og i sosiale medier. Hvis en pasient kan identifiseres, vil taushetsplikten være brutt», som det heter i en uttalelse.
Helseforetakene står nok overfor enkelte dilemmaer når de skal beskytte enkeltpersoners helseopplysninger og ivareta personvernet. Når det er sagt, er opplysningene som har vært gitt til nå ikke bare vært anonymiserte, de har også vært svært lite spesifikke. Det fremstår derfor som om Helse nord begrunner sin valgte taushet i en teoretisk mulighet – der sammenstilling av en hel rekke opplysninger fra ulike kilder sammen vil kunne resultere i en mulig identifisering.
Om dagens regelverk juridisk sett faktisk er til hinder for at sykehusene kan formidle helt overordnet informasjon om involverte i offentlige ulykker og store hendelser, er vel også et åpent spørsmål.
Det som derimot er sikkert, er at den nye praksisen fra Helse nord vil åpne for langt flere spekulasjoner rundt alvorlige hendelser i det offentlige rom. Dette er problematisk, ikke minst etter ulykker der de materielle skadene synes omfattende, men der personskadene likevel viser seg å være lettere eller moderate. I stedet for saklig og nøktern informasjon gjennom de redaktørstyrte mediene, som raskt ville kunne dempet dramatikken, øker man nå mulighetene for at rykter og feilaktige slutninger spres i enda større kraft gjennom sosiale medier.
Det er med andre ord stor sannsynlighet for at Helse nord med denne endringen av regelverket oppnår det tvert motsatte av hva de vel egentlig ønsker.
Til syvende og sist blir dette også et spørsmål om tilliten til samfunnets institusjoner, og i hvilken grad disse ønsker – og gis mulighet til – å opplyse allmennheten om viktige forhold. Norsk Redaktørforening har nå engasjert seg i saken. Vi stiller oss bak deres utgangspunkt, nemlig at fullstendig taushet fra de mest kompetente kildene i slike saker ikke er noen god løsning – for noen.