De neste 4 årene? Hva med de neste 40?

At en politiker fra Miljøpartiet De Grønne kritiserer andre politikere for hvordan en forvalter våre naturverdier begynner å bli hverdagskost. Dog er det helt på sin plass med kritikk av all den tid våre politikere ikke evner å levere på helt nødvendig politikk for naturen – til lands og til vanns, og dermed for fremtidige generasjoner sin rett til en natur hvor produksjonsevnen og mangfoldet bevares.

Grunnloven gir i tillegg et vern for kommende generasjoner ved at naturressursene skal forvaltes på en allsidig og langsiktig måte, og vi har forpliktet oss til å redde og bevare natur- og biomangfoldet gjennom naturavtalen med resten av verden. Dette gjelder jo selvsagt også i Troms.

Med høyreregjeringen tilbake i 2013 gikk startskuddet for en systematisk uthuling av det forvaltningsregimet en hadde bygd opp siden 70-tallet. Og dagens mindretallsregjering følger opp trenden godt akkompagnert av de interesser som ønsker at naturen i større og større grad skal inngå i det økonomiske næringsgrunnlaget.

En slik kapitalisering av naturverdiene og det økologiske mangfoldet kan ikke være svaret på at det i dag ikke koster et rødt øre å ødelegge naturen.

Senterpartiet i regjering viderefører den naturpolitikken som velgerne ga et tydelig nei til i 2021. Nå, senest med knefallet for Equinor i forhold til elektrifiseringen av Melkøya, som kommer til å innebære store inngrep i naturen, men også grep som eksempelvis å flytte ansvaret for høsting og jakt fra Miljødepartementet til Landbruksdepartementet – en aldri så liten vingeklipping av den tydeligste motstemmen til Senterpartiets naturpolitikk, Klima- og miljøminister Barth Eide.

Rå populistiske utspill fra politikere på tvers av partifloraen, er vi etter hvert blitt ganske så vant til. At den gjengse velger ikke klarer å se hva realpolitikken faktisk er, i en slik tåkelegging, gjør oss bare til, ja – vanlige folk.

Derfor blir årets valg ikke bare et valg om hvem som har de beste løsningene på konsekvensene av den nasjonale politikken, det blir et valg om hvem som evner å lytte med begge ørene når andre enn de store næringsinteressene legger agendaen.

For konsekvensene av politikken som føres de neste fire årene vil vare til langt etter 2050!

Vi i Miljøpartiet De Grønne mener at den norske økonomien fortsatt må bestå av en bred miks av flere næringer, inkludert industri. Å legge alle eggene i samme kurv er ikke en vei å gå inn i fremtiden. Da blir man for sårbar for både markedssvingninger og ressurstilgang. Alle disse næringene skal gis mulighet til å bidra til en utvikling som ivaretar både mennesker, miljø og økonomi i et langsiktig perspektiv. Også her i Troms fylke.

For det er der vi må legge vår innsats. Vi må evne å ha politikere som tenker langsiktig i sin planlegging, som tar hensyn til hvilken verden de som kommer etter oss skal ha, og vi må ha politikere som tør å ta inn over seg kunnskap når avgjørelser skal tas.

Det får man om man stemmer Miljøpartiet De Grønne i fylkestingsvalget i Troms!