Legeforeningen og Overlegeforeningen hevder i VG at jeg har sagt at kvaliteten i kreftbehandlingen i nord ikke er god. Det er ikke riktig.
Det jeg har pekt på er at Helse Nord kommer dårligere ut enn de andre helseregionene når det kommer til pakkeforløp for kreftpasienter. Dette kommer tydelig fram i årsrapporten fra 2022.
Jeg har i tillegg sagt at det mangler et eget kreftsenter i nord, og at det kan bli en utfordring for kvaliteten om vi ikke klarer å ta tak i de store bemanningsutfordringene som regionen har i dag.
For meg som helse- og omsorgsminister handler det om å ikke lukke øynene for et vesentlig faktum. Selv om meningene er mange om hva som er det riktige å gjøre fremover, er alle enige om at noe må gjøres for å sikre fortsatt høy kvalitet i tjenesten. Når vi vet at det er 1.000 ubesatte stillinger i Helse Nord, hvor mange fylles opp av fagfolk som enten jobber overtid eller blir leid inn for en dyr penge fra vikarbyråer, mener regjeringa at det er direkte uansvarlig å ikke ta blinkende varsellamper på alvor.
Selvsagt gjør fagfolka i nord et fantastisk arbeid, og legger ned utrettelig og livsviktig innsats. Det er nettopp derfor, på grunn av fagfolka, pasienter og pårørende, at vi har satt i gang en prosess som har et tydelig mål om å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester i nord – også i fremtida. Jeg har vært tydelig på at vi fortsatt skal ha en god akuttberedskap nord, at ingen sykehus skal tømmes, men at de må fylles med riktig innhold.
Ingen beslutninger blir tatt før de er grundig vurdert for risiko og konsekvenser, og sendt på bred høring. Da er det i alles, forhåpentligvis også Legeforeningens og Overlegeforeningens, interesse at debatten foregår på en åpen og faktabasert måte.
Jeg er sikker på at vi deler samme mål, nemlig å fylle sykehusene med riktig innhold som gir et trygt og likeverdig helsetilbud av høy kvalitet, også i fremtida.